Kvinner sørger over skolegutten Mohammed Ali Khan (15) som ble drept av terrorister fra Taliban i Peshawar, Pakistan, den 16. desember. Foto: REUTERS/Zohra Bensemra

Talibans massedrap er ikke en isolert hendelse

– I Pakistan er det et langvarig strukturelt tomrom som gir terroristene god mulighet til å spre seg, skriver den pakistanske menneskerettighetsaktivisten Gulalai Ismail i en eksklusiv kommentar for Fritanke.no.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.12.2014 kl 20:46

KOMMENTAR: I dag våknet jeg til en svart dag. På veien til kontoret fant jeg ut at en skole i min hjemby, Peshawar, var tatt som gisler av den militante gruppa «Tehreek-e-Taliban Pakistan». De hevder det var en reaksjon på militærets operasjon mot Taliban i stammeområdene av Pakistan. I løpet av dagen har terroristene drept mer enn 130 barn på skolen og flere hundre er skadet.

Det er ikke bare en skole som er tatt som gisler av Taliban – et helt land er tatt som gisler. Dette minner meg om den dagen da Malala ble skutt av Taliban fordi hun argumenterte for utdanning for jenter. Å angripe utdanningsinstitusjoner og spre frykt i de unges bevissthet er Talibans metode. Da de begynte okkupasjonen av Swat-dalen og FATA-områdene i nordvest-Pakistan, ødela de mer enn 400 skoler.

Det er ikke bare en skole som er tatt som gisler av Taliban – et helt land er tatt som gisler.

I dag kjenner vi Aitizaz Hassans offer

Jeg tenker på en ung gutt, Aitizaz Hassan, som ble drept da han hindret en selvmordsbomber å angripe skolen sin. Hans død reddet hundrevis av liv. I dag kjenner vi verdien av hans offer.

Dagens hendelse skaper frykt hos skolebarn. Min yngre fetter, som går i førskolen, spurte i dag sin mor om han også kom til å bli drept av militante på skolen, og om skolen er et sted der barn blir drept og sendt hjem i kister. Han har overhodet ikke lyst til å gå på skolen.

Massedrapet var ikke en isolert hendelse. Det er et langvarig strukturelt tomrom i vårt samfunn som gir terroristorganisasjonene god mulighet til å spre seg. Vi har for eksempel smutthull i lovverket som gjør det juridiske systemet ute av stand til å bringe terroristene til rettferdighet.

Vi trenger av-radikalisering på grasrotnivå

Til tross for høye militær- og forsvarsbudsjett, er fortsatt de militante ekstremistene den største trusselen mot nasjonens og innbyggernes sikkerhet. Utdanningssektoren er radikalisert, og fremmer diskriminering, hat og bruk av vold for å nå politiske mål. Staten har fortsatt ikke gitt klare signaler om hva de ønsker å gjøre med ekstremistene. Det er en mangel på politisk vilje til å bli kvitt disse militante gruppene.

Det er behov for en omfattede av-radikalisering av samfunnet. Staten må umiddelbart stoppe våpen- og finansieringskildene til de militante gruppene. Nettverkene deres må identifiseres og brytes opp. Vi må ha endringer både på det politiske nivået, og en større av-radikalisering på grasrotnivå.

Mine tanker går nå til de foreldrene som får sine barns døde kropper hjem. Hvis vi skal hindre slike ting i framtida, hvis vi skal hindre at flere uskyldige liv går tapt, må vi stå sammen mot terrorisme og ekstremisme. Hvis vi ikke gjør noe, hvis vi forholder oss stille, vil det bare avle mer vold. Det vil gi ekstremistene mer rom. Sammen må vi konfrontere terroristene og fremme et samfunn preget av medfølelse, ikke-vold og solidaritet.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Russland stryper trosfriheten

Russland stryper trosfriheten

Russland arresterer Jehovas vitner-medlemmer som aldri før. Og en og annen ateist.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...