Teolog Inge Lønning (t.v) var blant de som mente at Øystein Elgarøys innlegg var "innskrenket og fordummende" under et møte på Litteraturhuset i Oslo den 23.9.

Sofistikert teologi

- De sofistikerte teologenes påstander opprører meg. Hvor var de da jeg som barn hørte flammende taler om dommedag og helvete? spør Øystein Elgarøy.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.11.2009 kl 10:35

For et par måneder siden deltok jeg i en debatt om Darwin og religion. Jeg forsøkte å argumentere for at ikke bare Darwin, men selve den vitenskapelige metode skaper problemer for religion dersom religiøs tro inkluderer påstander om hvordan verden er, deriblant at det finnes en gud.

Minst en av mine motdebattanter beskyldte meg for å ha en for smal forståelse av emnet. Religion har angivelig ingenting med fakta om universet å gjøre, men dreier seg om seremonier, praksis og fellesskap. Det eneste man kan si om guds eksistens er at "en gud som finnes, finnes ikke". Slike utsagn høres ofte fra det jeg for enkelhets skyld vil kalle sofistikerte teologer (ja, det er ment sarkastisk).

Lars Gule har tidligere skrevet noen betraktninger rundt denne forståelsen av religion, men jeg vil gjerne legge til noen av mine egne tanker.

Jeg må innrømme at de sofistikerte teologenes påstander opprører meg. Hvor var de da jeg som barn hørte flammende taler om dommedag og helvete? Hvorfor tok de seg ikke bryet med å fortelle meg at Satan ikke finnes, og at jeg ikke trengte å bekymre meg for at han skulle komme og ta meg mens jeg lå og sov?

Hvordan våger de å si at religion ikke har med fakta å gjøre når mengder av folk i Afrika risikerer å bli smittet av HIV fordi paven har sagt at de må holde seg unna kondomer? Hvordan kan de i det ene øyeblikk sitere Bonhoffers påstand om at en "gud som finnes, ikke finnes", for så i neste øyeblikk si at mennesker som ønsker å avslutte livet ikke skal få hjelp til det fordi livet er skapt av Gud og derfor hellig?

Påstanden om at religion bare dreier seg om praksis og felleskap går klart på tvers av hvordan flertallet av religiøse ser på troen sin. For de fleste betyr det at gud finnes i praksis det samme som at dyr, planter og mennesker finnes. Og det er viktig for dem om det finnes en gud eller ikke. De går ikke rundt og sier "en gud som finnes, finnes ikke". Men la oss bli med på leken en liten stund. La oss se på hva denne setningen kan bety.


Hvis det første
"finnes" i utsagnet betyr det samme som det andre, sier setningen ganske enkelt at gud ikke finnes. Det er neppe noe en teolog ville ønske å si. Vi bør prøve en annen tolkning. Kanskje det første "finnes" referer til eksistens i vitenskapelig betydning. Det vil si empirisk etterprøvbar eksistens. Påstanden er dermed at guds eksistens ikke kan påvises empirisk. Dette høres mer ut som en påstand sofistikerte teologer kan komme med. Og en slik gud ville være svært behagelig for dem.

Denne varianten av gudsbegrep kan det skrives artikler og bøker om i det uendelige uten at de trenger å bry seg om hva vitenskapen har å si. Men de betaler en høy pris for dette, for en slik gud ville være fullstendig irrelevant for oss. En gud som det ikke kan finnes empirisk evidens for, kan vanskelig ha noen kontakt med virkeligheten vi lever vi. Hvordan skulle han kunne kommunisere med oss? Bonhoffers gud er en gud som ikke kan motbevises, men så er det heller ikke verdt bryet å motbevise ham.

I sin nyeste bok "The Case For God" fremhever religionshistorikeren Karen Armstrong at en fremtredende teologisk retning til alle tider har vært å hevde at Gud er så hinsides vårt språk og vår forståelse at han alltid må omtales i selvmotsigende former. Han er overalt og ingen steder, god og ikke-god, og så videre. Det virker dypt, men er svada.

Hva ville du sagt om jeg påsto at firkantede sirkler finnes? Hvis du innvender at slik "firkant" og "sirkel" er definert er en "firkantet sirkel" et meningsløst begrep, kan jeg si at begrepet ikke kan analyseres på denne naive måten. Firkantede sirkler er hinsides vår fatteevne, og kan derfor bare omtales i tilsynelatende selvmotsigende former. Språket vårt strekker ikke til når vi skal omtale disse vidunderlige gjenstandene.

Jeg tviler på at du vil bli særlig imponert. Firkantede sirkler er rett og slett ikke noe det går an å snakke om, uansett hva jeg påstår. En gud slik Karen Armstrong omtaler ham, er en gud det ikke går an å bygge noe "case" for. Peter De Vries karikerte disse synspunktene i romanen "The Mackerel Plaza" der han lar en prest komme med disse bevingede ord: "It is the final proof of God's omnipotence that he need not exist in order to save us."

Kanskje er det jeg som er altfor firkantet. Det er mulig jeg vokste opp med en gal forståelse av religion, og har mitt fått mitt svart-hvittbilde av virkeligheten forsterket gjennom å tilbringe for mye tid blant realister. Det får så være. Å kutte forbindelsen mellom gud og virkeligheten, slik de sofistikerte teologene gjør, reduserer alt snakk om gud til et språk for å beskrive følelser og opplevelser.

Gitt at de fleste, vil jeg påstå, oppfatter "gud" på en tradisjonell måte som et overnaturlig vesen som enten eksisterer eller ikke eksisterer, er dette dessuten en måte å bruke språket på som er nødt til å lede til misforståelser og uklarheter.

Jeg er dypt interessert i om det finnes en gud eller ikke, og jeg har mye mer sans for kristne tenkere som argumenterer for at det er rasjonelt å tro at deres gud eksisterer. Jeg er uenig i deres konklusjoner, men vi befinner oss i det minste i noenlunde den samme virkeligheten. Vi er enige om hva dette dreier seg om, at spørsmålet er viktig, og hva slags argumenter som skal til.

Religion dreier seg selvsagt også om fellesskap, opplevelser og handling. Disse aspektene av religion er udiskutabelt reelle. Mennesker opplever virkelig at troen og praktiseringen av den kan gi livet mer mening og være opphav til sterke opplevelser. Men jeg ser ingen sterke grunner til at denne reelle siden av religion ikke kan forstås uten å referere til noe overnaturlig.

Kanskje man kan argumentere for at tradisjonelt religiøst språk er en måte å forsøke å fange inn disse opplevelsene på. Men det er ikke til å komme fra at en slik abstrakt forståelse av gud ligger ganske langt fra den jevne troendes. Det gjør det vanskelig å forstå hva som egentlig menes med trosbekjennelsene. Den athanasiske trosbekjennelse er, så vidt meg bekjent, fremdeles en del av Den norske kirkes læregrunnlag.

I den kan jeg blant annet lese det følgende: "Enhver som vil bli salig, må framfor alle ting holde fast på den felles kristne tro. Enhver som ikke bevarer denne hel og uforfalsket, vil uten tvil gå evig fortapt... Dette er altså den rette tro, at vi tror og bekjenner at vår Herre Jesus Kristus, Guds sønn, er Gud og menneske:..." Enten må dette skrives om, ellers må kirkegjengerne sendes på kurs for å lære den sofistikerte måten å forstå dette på.

Øystein Elgarøy er professor i astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Misnøyens tidsalder

Rapport fra kulturkrigen:

Misnøyens tidsalder

LANGLESNING: Bård Larsen om demokratiets fiender

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...