Ratatouille av nasjonal identitet, burka og integrering

Er hensikten med Frankrikes nasjonale identitetsdebatt å samle franskmenn på tvers av religiøse, etniske og sosiale skillelinjer eller er dette nok en knyttneve rettet mot landets muslimske minoritet?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.12.2009 kl 09:52

Nasjonal identitet er igjen blitt tema i fransk politikk. I 2007 var dette et av de store temaene i presidentvalgkampen til Nicolas Sarcozy, som rett etter valgseieren opprettet et nytt departement for integrering, immigrasjon og nasjonal identitet. Nå følger integreringsminister Eric Besson opp med å lansere en storstilt nasjonal debatt om fransk identitet, hvor hele befolkningen oppfordres til å delta. Sarcozys prosjekt for å gjenreise «stoltheten over å være fransk» er med andre ord i full gang.

Det ugne spørsmålet som imidlertid melder seg, er om hensikten med debatten er å samle franskmenn på tvers av religiøse, etniske og sosiale skillelinjer eller om dette er nok en knyttneve rettet mot landets muslimske minoritet. Dessverre tyder svært mye på det siste.

Ved første øyekast ser det ikke så galt ut. På departementets debattsider oppfordrer integreringsministeren både lek og lærd til å svare på hva de mener er karakteristisk for fransk identitet og hvordan franske verdier kan gjøres gjeldene i integreringsspørsmål. Det er også lagt ut et knippe historiske dokumenter, som den franske menneskerettighetserklæringen, for de som måtte ha behov for å friske opp nasjonens historiske arv.

Og denne arven skal man ikke kimse av. Frankrike har all grunn til å være stolt over å ha vært et forgangsland for demokrati, menneskerettigheter og sekularisme, uttrykt i det nasjonale mottoet: frihet, likhet og brorskap. Kjernen i det franske skillet mellom stat og kirke, er at staten bør være livssynsnøytral for best å kunne likebehandle alle borgerne, uavhengig av religiøs tilhørighet. Begrepet laïcité betyr for øvrig «folkelig enhet på statlig grunn».

Den del av Frankrikes historiske arv det er grunn til å være stolt av, vektlegger med andre ord at alle skal være med i det nasjonale fellesskapet, uavhengig av etnisk, sosial eller religiøs gruppetilhørighet. I tråd med denne tradisjonen for nasjonal identitet, vil det beste svar på spørsmålet om hva vil det si å være fransk, simpelthen være: å ha et fransk statsborgerskap.

Men ved nærmer ettersyn, og ved å lytte til kritikerne av debatten, er det vanskelig å tro at det er de gruppeoverskridende og universelle verdiene regjeringen ønsker å tørke støv av.

Det at regjeringen kobler «immigrasjon» og «nasjonal identitet» sammen, forteller oss at regjeringen på ingen måte synes det holder med fransk statsborgerskap for å være fransk. Tvert i mot signaliserer regjeringen at immigrasjonen truer den nasjonale identitet. Dette inntrykket blir forsterket av at regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere om det heldekkende muslimske plagget, burka, bør forbys i Frankrike, og av at både Besson og Sarcozy stadig fremhever at burka er uforenelig med fransk identitet. Dette viser at de ikke først og fremst er opptatt ikke av å inkludere hele befolkningen i et nytt «vi» - à la vår egen Jonas Gahr Støres visjon.

Tvert i mot. Den franske regjeringen signaliserer at debatten skal handle om å definere hva, og følgelig hvem, som bør ekskluderes fra det nasjonale fellesskapet. At det er muslimske kvinner som ekskluderes, overrasker ikke nevneverdig. Med forbudet mot å bære hijab i offentlig skole fra 2004, har religionsfrihetens hjemland god erfaring med å ofre muslimske kvinners religionsfrihet på Republikkens alter.

Det er ingen tvil om at mange muslimske jenter og kvinner er tvunget eller føler seg presset til å bære hijab, eller burka, men løser tvangsfrigjøring gjennom lovforbud deres problem? Det hisser bare på seg alle dem som mener å bære de religiøse plaggene frivillig og vil mest sannsynlig sende dem som virkelig er undertrykket i husarrest. Også Human-Etisk Forbunds franske søsterorganisasjon, Libre pensée, som ellers forsvarer fransk sekularisme med nebb og klør, synes lovforslaget mot burka er hakket for drøyt.

Ved at regjeringen nå peker ut en forsvinnende liten minoritet av burkakledde kvinner som en av de viktigste truslene mot fransk identitet, rettes det et mistenksomt søkelys mot alle landets muslimer. Og dette kan vanskelig betraktes som en utilsiktet bivirkning av en ellers redelig debatt. Hvis ikke stigmatiseringen av landets muslimer var en bevisst hensikt fra regjeringens side, ville det vært absurd å trekke fram burka som en av fellesskapets største verdimessige utfordring. Men hvorfor velger regjeringen å nøre opp under befolkningens fremmedfrykt framfor å dempe den? Alle undersøkelser viser jo at franske muslimene er godt integrert i samfunnet.

Store deler av venstresiden boikotter den nasjonale identitetsdebatten fordi de mener at regjeringspartiet bare er ute etter å stjele stemmer fra det høyreekstreme Nasjonal Front foran de kommende regionale valgene. Regjeringspartiet avviser dette med at enhver debatt nødvendigvis vil komme i forkant av et valg. Mulig de har rett i det, hvis den holdning de nå utviser overfor en av landets livssynsminoriteter er en del av regjeringspartienes ideologiske ståsted. Da er det i så fall på høy tid at de tar en debatt på kammerset om egen politiske identitet.

Det kan se ut som om Sarcozys parti, UMP, tar med seg det verste fra sin ideologiske forfar Charles de Gaulles. Selv om den tidligere franske presidenten utvilsomt hadde en evne til å samle folket i krigstid, er hans tvilsomme forhold til inkludering og integrering neppe egnet til å samle nasjonen i fredstid.

De Gaulle skal blant annet ha sagt følgende: «Det er bra at det er gule, brune og sorte franskmenn, fordi det viser at Frankrike er et åpent land med et universelt siktemål. Men bare på den betingelse at disse forblir et lite mindretall. Hvis ikke vil ikke Frankrike lenger være Frankrike. Vi er tross alt først og fremst et europeisk folk av hvit rase, av gresk og latinsk kultur og kristen religion.» (Alain Peyrefitte, C'était de Gaulle, Gallimard, Paris 1994.)

Stikk i strid med Sarcozys uttalte intensjoner om å «gjenreise stoltheten over å være fransk», viser debattene om burka og nasjonal identitet at det først og fremst er hans eget parti som sliter med å forvalte den nasjonale arv, og gir redelige franskmenn god grunn til å skamme seg over å være fransk i disse dager.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...