Islamkritisk balansekunst

Didrik Søderlind er journalist og forfatter. Følg hans dykk i ulike tema på Fritanke.no jevnlig. Tidligere publisert: Mørkemennene: Kristendommens fra...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.06.2007 kl 10:21

Didrik Søderlind er journalist og forfatter. Følg hans dykk i ulike tema på Fritanke.no jevnlig.
Tidligere publisert:
Mørkemennene: Kristendommens framtid?
Bach også for humanister (13.4.2007)

Liten moské med stor suksess (23.3.2007)


Tekst: Didrik Søderlind
Publisert: 1.6.207

Å kritisere islam er i vinden. Som med de fleste trender er det mange som vil kaste seg på.

Mange dro på smilebåndet da fantasyforfatteren Bjørn Andreas Bull-Hansen i fjor proklamerte: at hans kommende bok skulle finne sted i et fremtids-Europa styrt av et islamsk kalifat. Den hittil temmelig ukjente forfatteren regnet med sterke reaksjoner, og hadde på forhånd skaffet seg hemmelig adresse og telefonnummer for å være forberedt på eventuelle terroranslag mot seg og sin familie.

Men ville Al-Qaeda virkelig bry seg om en obskur norsk forfatter som til vanlig skriver om alver og dverger?

Vel, hadde du spurt norske forleggere på åttitallet om de trodde en av dem skulle bli utsatt for drapsforsøk på grunn av en bokutgivelse, ville nok en del øyenbryn hevet seg. Men i 1993 ble William Nygaard faktisk skutt etter at hans forlag publiserte Salman Rushdies Sataniske vers. Og forrige års voldsomme reaksjoner på de, etter norsk målestokk, temmelig uskyldige Muhammed-tegningene, gjør at Bull-Hansens føre-var-prinsipp ikke virker så overdrevet likevel når man publiserer ting som visse tilhengere av en viss religion kan komme til å ta ille opp.

Her er vi ved selve kjernen i ett av de viktigste spørsmålene for engasjerte europeere i dag: Hva skal vi mene om islam? Hvordan skal vår eventuelle islamkritikk være? Og hva slags reaksjoner bør vi være forberedt på?

Religionskritikk er - og har alltid vært - en viktig del av det humanistiske prosjektet. Man trenger ikke å være antireligiøs for å være humanist, men humanister må forsvare det åpne, sekulære samfunnet og si fra når religion fungerer undertrykkende eller barbarisk. I tillegg til at en del av oss velger å kritisere religion som sådan - for eksempel fordi vi mener det er uheldig at moral skal begrunnes i guddommelige påbud.

Så nå forsøker vi å finne ut hva som er rimelig og urimelig å påpeke, kritisere og tematisere i vårt møte med islam - og den jevne muslim. Vi søker en anstendig balanse mellom å verdsette det islam har å bidra med og å stille oss kritiske til de sidene ved religionen og utøvelsen av den som vi reagerer negativt på.

Hva skal man gjøre når man bergtas av Koranens skjønnhet, men ikke liker kvinnesynet som formidles? Hva gjør man når man elsker kunst og musikk fra den arabiske verden, men blir kvalm av Hamas' barne-TV?

Det var lenge vanskelig å drive kritikk av islam og muslimer uten å bli beskyldt for rasisme. Dette har gjort at når denne demningen endelig brast, var det en sjø av oppspart galle som veltet ut. I dag ser man ut til å slippe til i offentligheten med hvilke påstander som helst, så lenge påstandene gjelder muslimer.

Hege Storhaug skriver i sin nye bok at hun assosierer hijaben med hakekorset. Brødrene Anfindsens nettside Honest Thinking bringer videre stoff fra nettsider som bekjenner seg til nazistiske idealer. Men lavmålet ble muligens nådd da den relativt obskure Månefestivalen øynet en gylden PR-mulighet etter det tragiske overfallet på Kadra. Festivalens talsmann sendte ut en pressemelding som slo fast at eneste måten man kan få Islamsk Råd Norge til å "endre sine forhistoriske holdninger" er "å kline til dem så blod og tenner spruter", og media ikke brukte Vær varsom-plakaten, som sier om at enkelte mennesker bør beskyttes mot seg selv.

Flere av de ovennevnte har ett og annet innsiktsfullt å komme med, men drukner poengene i retorikk som nærmer seg det parodiske.

På den annen side har vi de som bøyer seg baklengs for å unnskylde det verste islam og den muslimske verden har å by på. Som de man i Sverige kaller "Hizbollah-vänstern", som i sitt hat mot USA (og til en viss grad Israel) allierer seg med nærmest hvemsomhelst som deler dette hatet. De verste er kanskje de som forsøker å hvitvaske islamismen, en ideologi som i beste fall er et slags Kristelig folkeparti lappet sammen i laboratoriet til Dr. Frankenstein - og i verste fall er en avart av de totalitære marerittene som gjorde det 20. århundre til en slik katastrofe.

De to ovennevnte leirene er ytterpunkter. Utfordringen for oss andre er å finne en middelvei. Denne middelveien blir neppe gylden: Vi kan ikke belage oss på å kunne holde samme avstand til begge ytterfløyer og tro vi er på rett vei. Noen ganger må vi ned i grøfta til en av dem. I noen tilfeller har nok Hege Storhaug rett, i andre tilfeller kan det vise seg at islamist-vennene har et poeng eller to.

Det finnes ingen fastlagt fasit. Vi lever i en verden av gråsoner og glidende overganger. Den eneste balansestaven vi kan bruke er kunnskap, sunn fornuft og våre egne verdier. Men vi trå riktig. Trår vi feil, ender vi opp som apologeter for intoleranse. Og enda verre - vi kan bli riktig så intolerante selv.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...