Donald Trump har blitt intervjuet av den rabiate konspirasjonsteoretikeren Alex Jones. I innslaget gav de to uttrykk for gjensidig beundring. Foto: Faksimile

Donald Trump - de konspiranoides presidentkandidat

Med Donald Trump har nettrollene og konspirasjonsteoretikerne fått sin presidentkandidat, skriver John Færseth.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.06.2016 kl 15:54

I en artikkel publisert i Harper’s Magazine i november 1964 beskrev historikeren Richard Hofstadter det han kalte en paranoid stil eller understrømning i amerikansk politisk historie.

Tretten år tidligere hadde senator Joseph McCarthy pisket opp en politisk heksejakt da han gikk ut og advarte mot en sammensvergelse av kommunister som arbeidet for å undergrave USA og som hadde forgreninger i hele samfunnet.

For Hofstadter var Mccarthyismen den foreløpig siste manifestasjonen av en gammel understrøm med røtter tilbake til USAs tidligste tid. Tidligere hadde den blant annet vist seg i 1890-tallets populister og deres advarsler mot internasjonale banker, den massive Know-nothing-bevegelsen i tiden før borgerkrigen, som bekjempet katolske innvandrere som de fryktet ville bringe landet inn under pavekirken, og frimurerpanikker tidlig på 1800-tallet, der man fryktet at frimurerne var agenter for franske revolusjonære.

I følge Hofstadter hadde disse panikkbølgene en rekke fellestrekk: De sprang ut av en dyp skepsis til «makta» og for at denne kunne misbrukes, samt for utenlandske makter og at disse hadde sine agenter hele veien til topps. I tillegg kom et sterkt innslag av «nativisme», det vil si skepsis og fiendskap mot nye innvandrergrupper som ble ansett som en trussel mot «The American Way of Life».

Mens Hofstadter var grunnleggende optimistisk og mente den paranoide strømningen var på retur, har mange pekt på at den har vært på full fart tilbake de siste 15-20 årene, i form av frykt for internasjonale organer som FN og for en imaginær kommende union mellom USA, Mexico og Canada og en enda mer imaginær verdensregjering, det som ofte omtales som «New World Order».

Mens nativismen historisk sett har dreid seg om katolikker – i første rekke irer - og jøder, har fokuset de siste tiårene endret seg til meksikanere og latinamerikanere generelt og – siden terrorhandlingene 11. september 2001 – muslimer.

Konspirasjonsteoretikeren Donald Trump

Donald Trump har aldri vært redd for kontrovers. Tvert imot har han, siden han begynte å engasjere seg politisk mot slutten av 2000-tallet, aktivt brukt medienes dramaturgi til å holde seg i rampelyset ved hjelp av provoserende utspill.

Ett av hans første politiske utspill av betydning kom i 2010, da han bad Barack Obama om å vise frem fødselsattesten sin for å dokumentere at han faktisk var født i USA og ikke i Kenya, en påstand som først ser ut til å ha blitt lansert av det kristenfundamentalistiske misjonærekteparet Celeste og Loren Davis.

At Obama skulle være utenlandskfødt, og dermed ikke kvalifisert til å være president, inngår i et sett av anklager fra konservativt hold som inkluderer påstander om at han egentlig er kommunist eller hemmelig muslim, eller tilknyttet anti-amerikanske grupper. De kombinerer mistro mot maktpersoner, redsel for at disse er utenlandske femtekolonnister og nativisme, og føyer seg dermed rett inn i den paranoide stilen.

Trump har flere ganger antydet at Obama kan være muslim, noe som også ser ut til å ligge under uttalelsen for to dager siden om at Obama enten ikke forstår noe av terrorhandlingen i Orlando eller vet noe andre ikke vet.

Trump har også plassert seg i den nativistiske tradisjonen ved å kreve en mur mot Mexico og et innvandrings – og innreiseforbud for muslimer. Skepsisen mot utenlandsk påvirkning kan også gjenfinnes i påstander om at global oppvarming er en bløff som vil gjøre USA mindre konkurransedyktig og legge landet åpent for kontroll utenfra.

I desember var Trump til og med gjest hos den kjente radioverten og konspirasjonsteoretikeren Alex Jones, kjent for sine mange utspill om at nær sagt hver eneste voldshandling i virkeligheten har vært «falsk flagg»-operasjoner for å rettferdiggjøre ytterlige overvåking og innstramninger i individuell frihet fra myndighetenes side, da spesielt friheten til å eie våpen.

I innslaget ga de to uttrykk for gjensidig beundring.

Et symptom på krise

Historisk sett har den paranoide stilen ofte kommet til overflaten i vanskelige tider. For eksempel førte jordbrukskrisen på 70-tallet til at en rekke organisasjoner på ytre høyre satte i gang et aktivt fiske etter støtte blant bønder i Midtvesten, med delvis suksess selv om de ikke klarte å skape noen massebevegelse.

De siste årene har det vært mye fokus på fenomener som tea party-bevegelsen, aggressive radioverter som Glenn Beck og nevnte Alex Jones, og på ytterliggående militser som den som okkuperte et naturreservat i Oregon tidligere i år. Siden 1990-tallet har også det republikanske partiet blitt kraftig radikalisert gjennom økt innflytelse fra kristenkonservative strømninger og lefling med konspirasjonstenkning fra ledende politikere.

Årsakene sies ofte å ligge i at den amerikanske arbeiderklassen og middelklassen er under sterkt press og at mange føler de har blitt ofret på globaliseringens alter. Samtidig er det liten tvil om at valget av Obama som president også har vært viktig ettersom han er et symbol på en demografisk endring der hvite amerikanere snart ikke lenger vil være i absolutt flertall.

Alt dette gir næring til den paranoide stilen, som jo nettopp har vært rettet mot utenlandskstyrte konspirasjoner og grupper som ikke tilhører det som tradisjonelt kalles WASPs (en forkortelse for White Anglo-Saxon Protestants). I tillegg kommer nettet som har gjort det langt lettere å spre konspirasjonstenkning enn tidligere.

Mens flere politikere de siste årene har leflet med påstander om en nordamerikansk union og påstander om at «Obama egentlig ikke er født i USA», spiller Trumps valgkamp tydeligere på denne tankestrømningen enn noen presidentkandidat noen gang tidligere har våget å gjøre. Ved å bifalle Alex Jones og antyde at Obama samarbeider med USAs fiender frir han til de omkring 20 prosentene av amerikanerne som mener myndighetene skjuler informasjon om UFOer, at mainstreammedier lyver og at en internasjonal elite står klare til å innføre en verdensregjering – et velgersegment som er klart mer representert blant republikanere enn blant demokrater.

Den paranoide stilen er rett og slett ikke bare et tema for spesielt interesserte lenger. Med Donald Trump har nettrollene og konspirasjonsteoretikerne fått sin presidentkandidat, og om noen måneder kan han være verdens mektigste mann.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...