Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Den er ikke farlig, bare vi trår varlig...

Muslimske reaksjoner i forbindelse med karikaturstriden har synliggjort det absurde i en "sovende" blasfemiparagraf. Hvis Frp faktisk endrer ståsted, ...

Publisert:

Sist oppdatert: 23.10.2006 kl 23:33

Muslimske reaksjoner i forbindelse med karikaturstriden har synliggjort det absurde i en "sovende" blasfemiparagraf. Hvis Frp faktisk endrer ståsted, kan vi endelig stede paragrafen til evig hvile.

Kirsti Bergh er redaktør for Fri tanke

Publisert 24.10.2006

I 2004 hadde Stortinget en gylden sjanse til å fjerne den anakronistiske blasfemiparagrafen fra straffeloven. Ytringsfrihetskommisjonen foreslo å fjerne den, men Bondevik-regjeringen var i mot, og Frp var den gang tungen på vektskåla som sikret fortsatt liv for paragrafen.

Etter årets opptøyer, drapstrusler og debatt i etterkant av blant annet Magazinets trykking av Muhammed-karikaturene, er Frp kommet på gli i forhold til blasfemiparagrafen.

"Det faller naturlig at man ikke trenger bestemt lovgivning for krenkelse av religion. Det har med skille mellom stat og religion å gjøre," sa innvandringspolitisk talsmann i Frp, Per-Willy Amundsen til Klassekampen i mars. "Vi må ta en ny diskusjon om dette slik at ytringsfriheten ikke trues," sa Frps formann Siv Jensen til Fritanke.no i går. Også Carl I. Hagen har signalisert at paragrafen muligens må revurderes i lys av karikaturstriden.

Dette er nye og langt bedre toner enn vi hørte fra Frp-hold i 2004. Da var Carl I. Hagen på stemmefiske i Krf-land og ikke så opptatt prinsippet om ytringsfrihet.

"Når det er noen hundre tusen som føler seg forulempet av å fjerne denne, ja, hvorfor skal vi da fjerne en lov som likevel er sovende og ikke fører til noe som helst problem," uttalte Frp-leder Carl I. Hagen den gang.

En sovende paragraf er ikke farlig, bare vi trår varlig, syntes Hagen og Frp å mene.

Og paragrafen har da også mer eller mindre sovet i snart hundre år. Ingen er blitt dømt etter den siden 1912. Den siste som ble tiltalt etter paragrafen var dikteren Arnulf Øverland i 1933. Bortsett fra Statens filmkontrolls forsøk på å totalforby filmen "Life of Brian", er den altså ikke brukt de siste 73 årene.

Etter karikaturstriden er det skapt et inntrykk av at muslimers inntreden i samfunnsdebatten gjør at blasfemiparagrafen står i fare for å bli vekket til live igjen. At i motsetning til kristne, aksepterer ikke muslimer paragrafens "sovende" status.

Nå er det 73 år siden Øverland ble anmeldt og tiltalt etter sitt foredrag "Kristendommen, den tiende landeplage" og teaterstykket "Guds grønne enger", hvor Gud ble personifisert med både røyking og bannskap, ble utsatt for så kraftig skyts fra kristenledere at det ble tatt av plakaten etter én forestilling på Nationaltheateret. Likevel har jeg vanskelig for å tro at det bare er innenfor muslimske miljøer vi fortsatt finner ønsket om en rammende blasfemiparagraf.

Men muslimers reaksjoner har synliggjort det absurde i å insistere på å beholde en "sovende" paragraf.

Blasfemiparagrafens fortsatte eksistens er forsvart med at den signaliserer at "noe faktisk er hellig og ukrenkelig". Men vi kan ikke bruke lovverket til slike signal. Lovverket - straffeloven især - må inneholde bestemmelser som kan og skal anvendes i konkrete tilfeller. Som i tilfellet med rasismedommen mot Tore Tvedt nylig.

Karikaturstriden var kanskje en vekker for et parti som Frp, som hevder å stå for liberalistiske idealer. I så fall vil det muligens føre partiet tilbake til sine opprinnelige idealer når det gjelder forsvar av liberale ideer som ytringsfriheten.

Muslimske miljøer vil neppe alene kunne ha tyngde til å presse fram endring i norsk rettspraksis, men man skal ikke se bort i fra at de vil kunne finne sammen med for eksempel kristenkonservative krefter i en kamp for å vekke paragrafen til live igjen.

Sovende eller ikke sovende, blasfemiparagrafen er uholdbar uansett hvilken religion den beskytter, og det er bare å håpe at Frp står løpet helt ut.