Ateismen er blitt stueren

Publisert 14.5.2007 Hva man enn måtte mene om Richard Dawkins` bok The God Delusion, er det mye som tyder på at denne boka vil stå som symbolet for e...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.05.2007 kl 23:51

Publisert 14.5.2007

Hva man enn måtte mene om Richard Dawkins` bok The God Delusion, er det mye som tyder på at denne boka vil stå som symbolet for en ny etappe i fritenkeriets moderne historie. Den vil ryste sin samtid på samme vis som Thomas Paines "The Age of Reason" gjorde det i 1776, og Bertrand Russels "Why I am not a Christian" i 1937. Den selges nå over hele verden. I bokhandlene i Oslo har det vært ventelister for den engelske utgaven. En fersk norsk oversettelse er på diskene i disse dager og ønskes lykke til. (Se forøvrig Fritanke.no's intervju med utgiver Ivar Tronsmo.)

Når jeg tillater meg å bruke litt store ord om det som nå skjer, er det fordi Dawkins' religionskritikk representerer en trend som kan minne litt om protest- og kulturbølgene på 60- og 70-tallet. Den gang hadde protesten utspring fra USAs vestkyst. Nå er det USAs østkyst som er arnestedet, til tross for at Dawkins er fra Storbritannia. Igjen er det universistetsmiljøene som fører an.

For første gang har det lykkes å etablere synlige studentgrupper av humanister og fritenkere ved en lang rekke amerikanske universiteter. Provoserende religionskritikere som Sam Harris og Daniel C. Dennet utgir bestselgere på løpende bånd. Når Richard Dawkins nå ligger på ti-på-topp listene i New York gjør han det ikke som en av verdens fremste biologer, men som ateist - inntil nå det mest avskydde personlige standpunkt i Amerika. Selv den mest kjente fritenker i USAs historie, advokaten Robert Ingersoll, fant det på 1800-tallet tryggest å kalle seg agnostiker.

I Sverige og Danmark ser vi en tilsvarende tendens. De svenske Humanisternas dynamiske leder, Christer Sturmark, markerer seg i offentlige debatter som ateist. Både hans egen bok Tro och vetande 2.0 og oversatt litteratur med høy status har bidratt til å pusse både støv og skjemmende flekker av begrepet ateisme i Sverige. Den franske filosofens Michel Onfrays kjente bok om ateisme er utgitt i Sverige med tittelen Ateistens Handbok. I Danmark har Ateistisk Selskab hyppige innslag i media.

Når betegnelsen ateist er ferd med å bli stueren blant intellektuelle i flere land, henger det sammen med det faktum at verdenskjente og høyt respekterte akademikere har fratatt religiøse agitatorer eneretten til å definere gudsbegrepets innhold så vel som betydningen av ordet ateisme. (Se Arnfinn Pettersens kommentar 9.5)

De såkalt "nye ateistene" er ikke personer som "fornekter" Gud. De er bevisste humanister som sier at de ikke tror på en bestemt gudsforestilling, nemlig et overnaturlig vesen som har skapt og styrer verden, og som hans tilhengere kan henvende seg til med bønner om begunstigelse. Om man med Gud mener "altet", "kjærligheten" eller livets "dypeste grunn", så tror vi alle på Gud - men det er ikke den guden som "bedrar" verden (Dawkins' uttrykk). Det er ikke slike poetiske symboler folk underkaster seg, går i krig for og drar til verdens ende og døper hedninger for.

Det å avvise religionenes guder, betyr ikke at man mangler ærefrykt for naturens fantastiske og ofte ubegripelige storhet. En spørrende, søkende og agnostisk holdning til de overveldende spørsmål som fortsatt er ubesvart vil nettopp kjennetegne en moderne ateist.

Hva med norske humanister og ateismen? Uten tvil tar vi også del i denne begrepsutviklingen. Mens svært få i Human-Etisk Forbunds første tid kalte seg ateister, er det i dag blitt mer vanlig - nettopp fordi man legger til grunn den nye og selvdefinerte forståelsen av ateisme.

Det gjør vår posisjon klarere i livssynsdialogen: Vi har ingen gudstro, i den ordinære og universelle betydning av ordet gud. Siden verdensreligionene i dag øver et samlet press på vår sivilisasjon for å beholde og opprette maktbaser for gudstro i det offentlige rom, vil ordet ateisme kanskje bli det samlende uttrykk for motkreftene.

De økende andeler av befolkningen som i statistiske undersøkelser sier de ikke tror på noen gud - uavhengig av om de har et definert livssyn eller ikke - vil nekte å underkaste seg et regime hvor vitenskap, familiepolitikk, ytringsfrihet og privat selvråderett begrenses av den fellesreligiøse forestilling om Guds overordnede autoritet, forvaltet av hans jordiske institusjoner.

Uten tvil vil tiden som kommer bli preget av slike konfrontasjoner, fra striden om utviklingslæren i USA til debatten om gudstjenester for norske skoleelever.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...