Kontakt
Fridtjof Nansen fikk en borgerlig, ikke-religiøs gravferd på statens regning i 1930. Foto: Norsk folkemuseum/Henrik Christian Neupert
Fridtjof Nansen avviste skarpt at det finnes et åndelig nivå, eller en ”sjel” som lever videre etter døden. Han mente også at moralen utelukkende må baseres på menneskelig fornuft.
Even Gran
Publisert: 10.10.2011 kl 14:29
Sist oppdatert: 18.10.2011 kl 10:38
Det er spesielt i artikkelen Min tro, skrevet i 1929, året før han døde, at dagens 150-årsjubilant, Fridtjof Nansen, setter skapet på plass overfor det han opplever som "overtro".
– Å tillate vår tro, vårt livssyn, å bli tyrannisert på bud og befaling, enten ulogisk eller ikke, av en annen person, en "Guds profet", har intet å gjøre med moral eller godhet, skriver Nansen i Min tro.
I Min tro, argumenterer Nansen for at en person som velger sine handlinger ut fra frykt for straff, ikke nødvendigvis er overbevist om at dette er "den naturlige, gode og rette ting å gjøre". Et slikt syn på moral er amoralsk, mener han.
– Dette er det motsatte av moral, fordi vi underkaster oss et fremmed despoti. (...) Slike bud er levninger fra tider da menneskene trodde på krigsguder, guder for hevn og belønning (...). I våre dager kunne man vente at vi skulle ha vokst ut over slik overtro, skrev Nansen.
Han syntes heller at menneskets moral burde bygge på prinsipper som betraktes som riktige og rettferdige, basert på den menneskelige fornuft.
– Vi har intet annet til å lede oss enn våre iakttakelser, det vil si vår vitenskapelige undersøkelse, og vår logiske tenkning, slo Nansen fast.
– Vi har intet annet til å lede oss enn våre iakttakelser, det vil si vår vitenskapelige undersøkelse, og vår logiske tenkning.
Lenger ut i artikkelen Min tro, avviser Nansen at det er noen forskjell på ånd og materie, noe som er en helt nødvendig forutsetning i de aller fleste religioner.
– Den påstand at sjelen vedblir å leve etter oppløsningen av legemet og dets organer, ved hvis prosesser den fremkom, står i så skarp motsetning til all fornuft at den ikke kan behandles som et vitenskapelig problem, konstaterte Nansen.
– Den påstand at sjelen vedblir å leve etter oppløsningen av legemet, (...) står i skarp motsetning til all fornuft.
Han var med andre ord en motstander av den dualismen som ligger til grunn for religiøse livssyn, nemlig at det eksisterer to "virkelighetsnivåer"; den materielle/fysiske og den sjelelige/åndelige. For Nansen fantes det bare ett virkelighetsnivå; det materielle/fysiske.
– Hvor livet begynner, begynner sjelens liv, og når livet ender, ender sjelens liv, skrev Nansen, som for øvrig fikk en borgerlig, ikke-religiøs gravferd på statens regning i 1930.
Human-Etisk Forbund og Nansenskolen på Lillehammer har i lang tid hatt litt ulike syn på hvordan Fridtjof Nansens forhold til religion bør forstås. Representanter fra HEF har ment at Nansenskolen urettmessig har tilranet seg Fridtjof Nansens navn. Allerede i 1953 uttalte Human-Etisk Forbunds grunnlegger, Kristian Horn, at Nansenskolen urettmessig hadde annektert Nansen.
– Nansen er okkupert allerede og har fått en søt kristen glasur på Lillehammer, sa Horn i 1953.
Nansenskolen ble blant annet grunnlagt av den liberale teologen og kristne humanisten Kristian Schjelderup, og har hele tiden hatt et definert kristen-humanistisk ståsted.
Da Fritanke.no snakket med Arne Christian Stryken fra Nansenskolen i 2007, vedgikk han at Nansens livssyn lå svært nært det HEF har i dag, men advarte likevel forbundet til å gjøre Nansen til ”en av sine”.
– Human-Etisk Forbund bør være forsiktige med å trykke Nansen for tett til sitt bryst. En av årsakene er at HEF ikke eksisterte i Nansens levetid. Det blir derfor litt for etterpåklokt å si at "Nansen ville ha støttet oss" når mannen er død og ikke kan snakke for seg selv, uttalte Stryken.
Han understreket at det likevel ikke er noen tvil om at den humanismen Nansen stod for i stor grad sammenfaller med den ikke-religiøse humanismen som for eksempel Human-Etisk Forbund står for i dag.
Stryken reserverer seg mot å betegne Nansen som ateist, til tross for at han eksplisitt avviste eksistensen av et åndelig nivå, og velger heller å kalle ham ”agnostiker”.
Professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet, hadde imidlertid et annet syn på saken.
– Det er åpenbart at Nansens livssyn i stor grad sammenfaller med det HEF står for i dag. Det gjelder mange av de norske åndshøvdingene, som for eksempel Bjørnstjerne Bjørnson, sa Hagtvet til Fritanke.no.
– Det er åpenbart at Nansens livssyn i stor grad sammenfaller med det HEF står for i dag. Det gjelder mange av de norske åndshøvdingene, som for eksempel Bjørnstjerne Bjørnson.
Han slo også fast at det er alt for lite oppmerksomhet rundt Nansens livssyn.
– Fritenkertradisjonen er grovt nedvurdert i Norge. Vi har en tradisjon som er dominert av mye slapp lutherdom, og da blir det behagelig å underkommunisere slike ting om våre nasjonalhelter, konstaterte Bernt Hagtvet.
Les hele Fridtjof Nansens artikkel "Min tro"
Se bildegalleri fra Nansens borgerlige gravferd i 1930 her
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.