Det var ikke religion som inspirerte Nansen til den imponerende humanitære innsatsen han hylles for i dag.

Fridtjof Nansen avviste religion

#I dag, 146 år etter hans død, feires nasjonalhelten Fridtjof Nansen nok en gang. Det mange ikke er klar over, er at Nansen avviste religion og mente ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.10.2007 kl 09:59

I dag, 146 år etter hans død, feires nasjonalhelten Fridtjof Nansen nok en gang. Det mange ikke er klar over, er at Nansen avviste religion og mente at moralen utelukkende måtte baseres på menneskelig fornuft.

Tekst: Even Gran
Publisert 10.10.2007

Det er spesielt i artikkelen Min tro, skrevet i 1929, året før han døde, at Nansen setter skapet på plass overfor det han opplever som "overtro".

- Å tillate vår tro, vårt livssyn, å bli tyrannisert på bud og befaling, enten ulogisk eller ikke, av en annen person, en "Guds profet", har intet å gjøre med moral eller godhet, skrev Nansen i Min tro.

Han argumenterte for at en person som velger sine handlinger ut fra frykt for straff, ikke nødvendigvis er overbevist om at dette er "den naturlige, gode og rette ting å gjøre". Et slikt syn på moral er amoralsk, mente han.

- Dette er det motsatte av moral, fordi vi underkaster oss et fremmed despoti. (...) Slike bud er levninger fra tider da menneskene trodde på krigsguder, guder for hevn og belønning (...). I våre dager kunne man vente at vi skulle ha vokst ut over slik overtro, skrev Nansen.

Han syntes heller menneskets moral burde bygge på prinsipper som betraktes som riktige og rettferdige, basert på den menneskelige fornuft.

- Vi har intet annet til å lede oss enn våre iakttakelser, det vil si vår vitenskapelige
undersøkelse, og vår logiske tenkning, slo Nansen fast.

Det finnes ikke noen "sjel" uavhengig av legemet
Lenger ut i artikkelen Min tro, avviser Nansen at det er noen forskjell på ånd og materie, noe som er en helt nødvendig forutsetning i de aller fleste religioner.

- Den påstand at sjelen vedblir å leve etter oppløsningen av legemet og dets organer, ved hvis prosesser den fremkom, står i så skarp motsetning til all fornuft at den ikke kan behandles som et vitenskapelig problem, konstaterte Nansen.

Han var med andre ord en motstander av den dualismen som ligger til grunn for religiøse livssyn, nemlig at det eksisterer to "virkelighetsnivåer"; den materielle/fysiske og den sjelelige/åndelige. For Nansen fantes det bare ett virkelighetsnivå; det materielle/fysiske.

- Hvor livet begynner, begynner sjelens liv, og når livet ender, ender sjelens liv, skrev Nansen.

Sammenfall mellom Nansen og HEF?

Over tid har det vært en ideologisk motsetning mellom Human-Etisk Forbund på den ene siden og representanter fra Nansenskolen på Lillehammer på den andre. Stridens kjerne er om humanismen kan være religiøs, eller om den pr. definisjon er ikke-religiøs. Human-Etisk Forbund hevder det siste, mens Inge Eidsvåg og andre representanter fra Nansenskolen har talt varmt for den kristne humanismen.

Representanter fra HEF har ment at Nansenskolen urettmessig har tilranet seg Fridtjof Nansens navn.

- Nansen er okkupert allerede og har fått en søt kristen glasur på Lillehammer, sa HEFs grunnlegger Kristian Horn så tidlig som i 1953. Senere har Inge Eidsvåg fra Nansenskolen hatt en rekke offentlige debatter om dette med blant andre Levi Fragell fra HEF.

- Nansen ligger nær HEFs livssyn

Arne Christian Stryken er lærer ved Nansenskolen og forfatter av kapittelet om Nansens livs- og samfunnsyn i boka Nansen ved to århundreskifter (1996). Han sier til Fritanke.no at Fridtjof Nansens eget syn på humanismen nok lå forholdsvis nært HEFs definisjon.

- Det er ingen tvil om at den humanismen Nansen stod for i stor grad sammenfaller med den ikke-religiøse humanismen som for eksempel Human-Etisk Forbund står for i dag, sier han.

Stryken vil imidlertid ikke være med på å kalle Nansen en ateist.

- Nei, jeg synes det er riktigere å kalle ham en agnostiker. Dette er et vanskelig spørsmål å forholde seg til. Han var på mange måter en gudsfornekter, men samtidig anerkjente han at mennesker har et åndsliv og en gudstro. Så det er en motsetning her, sier Stryken.

- Men han avviste ganske kategorisk at det finnes et "åndelig nivå"? Er det ikke da rimelig å kalle ham en "ateist"?

- Han avviste det åndelige, men jeg mener som sagt det blir for enkelt å kalle ham en ateist, sier Stryken.

Han nøler når Fritanke.no spør om HEF er på trygg grunn hvis forbundet skulle begynne å referere til Nansen som "en av sine".

- Det er ingen tvil om at det er stor grad av sammenfall mellom det livssynet HEF står for i dag, og Nansens livssyn. Men jeg synes likevel HEF bør være forsiktige med å trykke Nansen for tett til sitt bryst. En av årsakene er at HEF ikke eksisterte i Nansens levetid. Det blir derfor litt for etterpåklokt å si at "Nansen ville ha støttet oss" når mannen er død og ikke kan snakke for seg selv, sier Stryken.

- Nansens religionskritikk forties

Professor i statsvitenskap og fjorårets vinner av humanistprisen, Bernt Hagtvet, har også skrevet en artikkel i boka Nansen ved to århundreskifter.

Han mener i motsetning til Stryken at det er helt riktig av HEF å bruke Nansen som "en av sine egne".

- Det er åpenbart. Nansens livssyn sammenfaller i stor grad med det HEF står for i dag, sier Hagtvet.

Han synes det er alt for lite oppmerksomhet rundt Nansens livssyn.

- Mange av de norske åndshøvdingene var ikke-religiøse fritenkere. Nansen er et eksempel. Bjørnstjerne Bjørnson et annet, sier han.

Han synes fritenkertradisjonen er grovt nedvurdert i Norge.

- Vi har en tradisjon som er dominert av mye slapp lutherdom, og da blir det behagelig å underkommunisere slike ting om våre nasjonalhelter, tror han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...