Kontakt
Etter snart 20 år i Norge, ble plutselig Susana Escobar oppført som medlem i Den katolske kirke.
Susana Escobar flyttet fra Spania til Norge i 1993, og meldte seg etter hvert inn i Human-Etisk Forbund. I 2011 ble hun plutselig innmeldt i Den katolske kirke.
Even Gran
Publisert: 18.11.2011 kl 14:06
Sist oppdatert: 18.11.2011 kl 14:37
Susana Escobar er født i Spania, og som de aller fleste spanjoler ble hun døpt i den katolske kirke. I 1993 flyttet hun til Norge, og meldte seg etter hvert inn i Human-Etisk Forbund.
Nå i høst fikk hun plutselig medlemsbladet til den katolske kirke i Norge i posten. Det hadde hun aldri fått før. Da hun undersøkte saken, fikk hun vite at hun nettopp hadde blitt innmeldt i Den katolske kirke i Norge.
Escobar er opprørt over dette, og skjønner ikke hvordan den katolske kirke i Norge har fått tak i navnet hennes.
– Jeg tok nattverd 1981, og etter det har jeg ikke hatt noen kontakt med Den katolske kirke før jeg nå altså blir innmeldt 30 år senere uten å ha blitt spurt i det hele tatt. Det skal ikke være mulig for Den katolske kirke i Spania å finne ut om jeg er utflyttet og til hvor. Det skal heller ikke være mulig for Den katolske kirke i Norge å vite om spanske borgere som bor her. Så hvorfor har de ført meg inn i registeret? spør Escobar.
Den beste teorien hun kommer på, er at katolikkene leter gjennom telefonkatalogen på jakt etter navn som er vanlige i land der katolisismen er dominerende, som Spania, Italia, Frankrike og Polen. Så sjekker de om de står i medlemsregisteret, og hvis de ikke finner dem, fører de dem opp.
– Jeg kan ikke se noen bedre forklaring. Jeg kan ikke tenke meg at noen har tystet på meg. Jeg kan heller ikke tenke meg at Den katolske kirken i Norge har fått informasjon fra den spanske staten om at jeg har flyttet hit. Det blir for merkelig, sier hun.
Vidar Eide er datamedarbeider med spesielt ansvar for medlemsregisterene hos Den katolske kirke i Norge. Han forteller at de hele tiden arbeider med å føre opp folk som er døpt i Den katolske kirke som registrerte medlemmer.
– Den katolske kirke er et verdensomspennende trossamfunn. Er du døpt katolsk, er du medlem i hele verden. I Norge bor det mange innvandrere som er døpt katolsk, men som ikke står oppført i vårt register. Det taper vi offentlig støtte for, samt at vi gjerne vil nå våre medlemmer med informasjon. Derfor har vi et løpende arbeid for å finne medlemmer som ikke er oppført hos oss, forteller han.
Han bekrefter at Susana Escobar ble ført inn i registeret nå i sommer, men kan ikke si hvordan de har fått tak i hennes navn.
– Det blir helt feil av meg å spekulere i det. Jeg ser her i databasen hvem som har ført henne opp, så dette skal jeg undersøke. Mer kan jeg ikke si nå, sier han.
Eide understreker at oppføringen er helt legitim, siden Escobar er døpt katolsk og dermed pr. definisjon en katolikk. Men han legger til at det ikke er noe problem å bli strøket fra registeret.
– Den normale måten å meldes seg ut på, er at medlemmene henvender seg skriftlig til trossamfunnet. Men i de få tilfellene der folk absolutt ikke vil gjøre dette, er vi fleksible og stryker folk som medlemmer fra vårt norske register så fremt vi kan være rimelig sikre på at vi snakker med rette vedkommende. Da vil det legges en klausul på den utmeldtes navn, slik at man ikke kommer inn igjen, med mindre den enkelte aktivt ønsker det da, forteller Eide.
Han understreker at dette ikke er en utmeldelse i juridisk forstand, verken etter norsk lov eller etter katolsk kirkerett.
– Da må medlemmet sende oss en skriftlig henvendelse med opplysninger om dåpsmenighet og omtrentlig dåpstidspunkt. Vi vil da kontakte dåpsmenigheten for å få registrert utmeldelsen i dåpsboken hvor det er ført at vedkommende er døpt, forteller han.
Eide legger til at en enkel stryking fra medlemsregisteret til Den katolske kirke i Norge likevel i praksis fungerer som en utmeldelse i Norge. Da vil man ikke lenger få noen henvendelser fra Den katolske kirke, og det vil heller ikke bli søkt offentlig støtte for vedkommende.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.