Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Jens Brun-Pedersen: Hvorfor ja til muslimske skoler?

Jens Brun-Pedersen forklarer her hvorfor muslimske skoler må behandles likt som kristne. Publisert: 4.3.2009 De fleste i Human-Etisk Forbund hadde h...

Publisert:

Sist oppdatert: 04.03.2009 kl 16:11

Jens Brun-Pedersen forklarer her hvorfor muslimske skoler må behandles likt som kristne.

Publisert: 4.3.2009

De fleste i Human-Etisk Forbund hadde helst sett at private, religiøse friskoler ikke fantes. Hvorfor da forsvare at de fins - og at muslimer på dette området må behandles likt med kristne?

Åpenbart har noen medlemmer av Human-Etisk Forbund vanskeligheter med å akseptere at vi ender opp som forsvarere av muslimske friskoler. At vi også har gjort det når det gjelder kristne friskoler i mange år, har kanskje ikke alle fått med seg.

Her er noe av bakgrunnen for det tilsynelatende paradokset :

I Verdenserklæringen for menneskerettigheter, vedtatt av FNs generalforsamling 10. desember 1948, artikkel 26, pkt 3, heter det:

"Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barna skal få."

I tilleggsprotokoll til den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art. 2 heter det at statene skal respektere foreldrenes rett til å gi barna slik utdanning som samsvarer med deres egen religiøse eller filosofiske overbevisning.

Denne rettigheten er inkorporert i norsk lov og er i tillegg overordnet øvrige lover ved motstrid.

Norge har da et alternativ; 1) enten la private skoler sørge for finansieringen selv, eller 2) la alle friskoler få lik, offentlig finansiering. Jeg tror neppe menneskerettighetskonvensjonene tillater at Norge sier ja til friskoler for noen religiøse mennesker, men nei til andre.

(Da KRL-striden stod på som verst, var det medlemmer i HEF som ønsket at vi også burde starte humanistiske friskoler - for å slippe den kristne indoktrineringen elever ble utsatt for i faget - velsignet av kristne formålsparagrafer.)

Jeg tror likevel de fleste medlemmene i HEF er enige om at det beste ville vært om alle innbyggere sendte sine barn på offentlige fellesskoler. Like mange ser det bekymringsfulle ved at barn på flere av disse sterkt religiøse og delvis fanatiske friskolene, enten de er kristne eller muslimske, får en uheldig start på sine liv og dessuten står i fare for en direkte skadelig påvirkning. Det er ingen tvil om at det er behov for en pågående kontroll med slike skoler. Den store andelen av offentlig finansiering av slike skoler, gjør at staten over for eierne krever at skolen følger mange lover og forskrifter når det gjelder undervisning.

Problemet er at pkt. 3 i artikkel 26 i Verdenserklæringen og tilleggsprotokollen til EMK, hindrer en stats mulighet til å tvinge alle foreldre til å sende sine barn til fellesskolen. Noe annet ville i følge manges syn være autoritært - i tillegg til å være menneskerettsstridig.

Jeg viser forøvrig til "Lov om privatskoler med rett til statstilskot", fra 2003, vedtatt av Stortinget, der det står følgende - hentet fra § 2-1. - om vilkår for skolene:

"Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag:

a) religiøst
b) anerkjend pedagogisk retning
c) internasjonalt
d) særskilt tilrettelagd vidaregåeande opplæring i kombinasjon med toppidrett
e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet
f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma"

Dette er noe av bakgrunnen for HEFs standpunkt i forbindelse med private, såkalte friskoler. Standpunktet er ikke nytt, det har vært framhevet ved flere anledninger i mange år.

Jens Brun-Pedersen
pressesjef
Human-Etisk Forbund

Debatt Vis flere

DEBATT: Trenger alle livssyn å være gjensidig ekskluderende?

– Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis, skriver Arild Tornes.