Etter Fri tankes spørreundersøkelse blant kandidatene til Human-Etisk Forbunds hovedstyre har en gnist blitt tent. Det er uvisst om gnisten tenner på fire våte pinner og slukker like raskt, eller om dette setter fyr på en dypere og mer eksistensiell debatt om hva og hvem Human-Etisk Forbund skal være i nåtid og i fremtiden. Så før noen rekker å uttale «historieløs» vil et 20-årig medlem gjerne stikke hodet frem og prøve på litt refleksjon.

Redaktør i Fri tanke, Kirsti Bergh, drøfter godt hva som er formålet med organisasjonen og hva som motiverer de frivillige. Dessverre ender hun på det eneste riktige, men alt for enkle svaret «Alt er viktig!» Det blir spurt om vi er en livssynsorganisasjon eller en kamporganisasjon. Hvis vi legger ned et midlertidig forbud mot å si «begge», begynner vi på noe virkelig spennende. Personlig ønsker jeg å fokusere på det å være en livssynsorganisasjon.

Definisjoner

Å velge hva som er viktigst er langt ifra å si at noe annet er uviktig. Det er heller ikke et varsel om store endringer i forbundets praksis. Det er simpelt og brutalt: «Hva hadde du valgt å drive med, om du kun kan velge ett av disse områdene?» Og det er nettopp derfor det er så interessant.

Historien er til for å lære av, og fortiden skal respekteres. Men grunnlaget for forbundets stiftelse og vekst må ikke blinde oss i veivalget av hva slags nåtid og fremtid forbundet skal ha. Veivalget er i praksis oppkonstruert, men kan ha spennende konsekvenser for holdningene til medlemmene og de frivillige i Human-Etisk Forbund.

Jeg mener at vi må definere oss som hva vi er, ikke hva vi ikke er. Human-Etisk Forbund har passert 60 år og nærmer seg 90 000 medlemmer. Med andre ord er forbundet langt på vei etablert som en selvstendig og seriøs aktør. På nettet blir jeg ofte møtt av mennesker som spør hvorfor man skal organisere seg rundt å IKKE tro på noe. Uten å skulle skolere Vårt Lands kommentarfelt om forskjellen på livssynshumanisme og ateisme, vil jeg si at det er lett å se hva Human-Etisk Forbund er. Vi er en livssynsorganisasjon for human-etikere. Det er hva vi er. Ikke hva vi ikke er.

Målgruppas interesser

Selvsagt er det mer enn naturlig for en livssynsorganisasjon å jobbe for målgruppens interesser, hvor kampen mot statskirken er en av de viktigste. Å være vaktbikkje for blanding av stat og religion er kjempeviktig, og er også viktig for å holde Human-Etisk Forbund aktuell for medlemmene, men det skal ikke være grunnlaget for forbundets eksistens.

I spørsmålet om hva slags organisasjon jeg vil være en del av ønsker jeg et positivt og originalt utgangspunkt. Human-Etisk Forbund eksisterer for å være et livssynsfellesskap for human-etikere, med alle konsekvenser det måtte innebære. Jeg er medlem i Human-Etisk Forbund for å være en del av den organiserte livssynshumanismen i Norge, og for å videreutvikle den virksomheten som allerede eksisterer. Jeg vil være med i en organisasjon som fremmer noe eget og legger sin egen identitet til grunn. Det gjøres best med fokus på rollen som livssynssamfunn – og med hovedfokus på seremoniarbeidet.