Bedre med en justisminister som vingler og åpner for debatt, enn generalsekretærer som kommer med gale konklusjoner på feil grunnlag uten debatt.

Publisert: 13.2.2009

Lars Gule argumenterer i et innlegg godt og klokt for hvorfor den norske politiuniformen skal være livsynsnøytral. Samtidig viser undersøkelser at et stort flertall av befolkninga i Norge er imot en endring av politivedtektene ang uniformer.
Det fleste synes å mene at religion er en privatsak. Flertallet av muslimske politikvinner i Sverige eller England velger å ikke bruke sin rett til å bruke hijab. Sekulære muslimer i alle land ser det som en fordel at politiet er livssynsnøytralt. Flere uttrykker bekymring for sjøl å bli presset til å måtte iføre seg religiøs bekledning.

Mot alt dette klarer altså Gule å konkludere slik ;

"...men jeg mener altså at de pragmatiske grunnene for å akseptere religiøs bekledning til politiuniformen veier tyngre".

En angivelig humanist går dermed på tvers av et av hovedprinsippene i Norsk humanistmanifest av 2006; Humanister kjemper for livssynsfrihet, som inkluderer retten til frihet fra religion.

Sjølsagt har Gule rett til å konkludere som han gjør, men spørsmålet er hva det er som gjør at gode humanistiske prinsipper kan selges så billig?

Langt verre er det sjølsagt at dagens generalsekretær i HEF, verdens største humanistorganisasjon, har kommet til samme konklusjon som Gule. I motsetning til Lars Gule deltar hun ikke i debatten, og gjør lite for verken å begrunne eller beklage sitt standpunkt.

Min konklusjon; Bedre med en justisminister som vingler og åpner for debatt, enn generalsekretærer som kommer med gale konklusjoner på feil grunnlag uten debatt.

Iver Dreiås