Gjelder ikke loven for prinsesser?

– Hvordan skal forbrukere kunne verne seg mot useriøse aktører, hvis du fratar dem verktøyet som kan sette de useriøse på plass? spør Even Gran i dette svaret til religionsviter Anne Kalvigs artikkel i Klassekampen 31.10.13.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.11.2013 kl 09:24

Førsteamanuensis i religionsvitenskap Anne Kalvig har nok et forsvarsskrift for prinsesse Märthas forretningsideer på trykk i Klassekampen 31.10. Denne gangen er det prinsessens nye smykkekolleksjon, og spesielt hennes rett til å piffe opp salget med tendensiøse påstander, som skal forsvares.

Nå må det sies at prinsesse Märthas virksomhet er noe av det mindre problematiske innenfor det alternative, ettersom det er så tett koblet til tydelige religiøse forestillinger. Likevel, man må spørre seg om Kalvig mener at norsk markedsføringslovgiving ikke skal gjelde for Märtha&co. Når man setter måten disse smykkene markedsføres på i sammenheng med prinsessens øvrige virkelighetsbilde, og hvordan budskapet vil bli oppfattet av målgruppen, er dette helt klart problematiske markedsføringspåstander.

Her er det påstander om «healingeffekter», at smykkesteinene påvirker «blokkeringer i kroppen» og at «du kan føle smykkesteinenes frekvenser». Dette er ulike påstander om fysisk, følt effekt på kroppen. Mye av dette kan operasjonaliseres og måles i en vitenskapelig blindtest. Det tror jeg ikke Märtha har gjort. Da kan kun heller ikke påstå det i markedsføring.

Kalvig avlegger undertegnede en visitt i innlegget, og ironiserer over at jeg, i en uttalelse til nettstedet Side2, skiller mellom «ren nyreligiøsitet» og næringsvirksomhet som dette, samt at jeg bekymrer meg for en situasjon der «bare fantasien setter grenser for hva som kan påstås, tros og selges». Men det er en årsak til dette, Kalvig, og jeg lurer på om du kanskje kan følge meg et stykke på vei.

Min kommentar var først og fremst ment å være prinsipiell; Hva skjer hvis vi kobler ut kravet om rasjonalitet og dokumentasjon i markedsføring? Hvordan skal vi da klare å skille mellom sant og usant? Hvordan skal forbrukere kunne verne seg mot useriøse aktører, hvis du fratar dem verktøyet som kan sette de useriøse på plass?

Kalvig tolker tydeligvis mine uttalelser til Side2 i retning av at jeg, Human-Etisk Forbund og Ingen liker å bli lurt mener «gammel religion» er bedre enn «ny religion». Det er skivebom. Vår aksjon handler ikke om religion i det hele tatt.

Hensikten med Ingen liker å bli lurt er å øke forståelsen for hvor viktig rasjonell, kritisk vitenskap er for å finne ut av virkeligheten. Jo mer den alternative «alle har sin egen sannhet»-ideologien, som Kalvig til stadighet forsvarer, vinner fram, jo mer øker sjansene for at menneskelig kunnskapsproduksjon stagnerer. Skal vi komme fram til ny erkjennelse, må vi ha noen verktøy som setter oss i stand til å skille mellom sant og usant.

Alternativbransjens strategi når de ikke finner vitenskapelig støtte for sine dogmer er å forkaste vitenskapen. Ingen liker å bli lurt er en protest mot dette. Vi mener det er de alternative ideene som bør forkastes.

Even Gran
Aksjonsleder Ingen liker å bli lurt
Human-Etisk Forbund

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...