I vår har Human-Etisk Forbund i Hordaland satt i gang en kartlegging av religionsutøvelse i den offentlige skolen. Loven er klar: Den offentlige skolen skal være livssynsnøytral. Men Human-Etisk Forbund får stadig inn meldinger som tyder på at det ikke alltid er slik i praksis. Derfor bestemte Hordaland og Bergen HEF seg tidligere i år for å sette i gang en mer systematisk kartlegging.

– Over tid har det bygget seg opp et inntrykk av at det er en sterk motvilje, både blant lærere og foreldre, til å ha en livssynsnøytral skole der statskirkekristendommen blir sett på som en religion på linje med de andre, sier Magnhild Bøe-Hansen, organisasjonssekretær for Human-Etisk Forbund i Hordaland.

Hun forteller at Human-Etisk Forbund ofte opplever ikke å bli tatt på alvor av politikere og andre ansvarlige. Det var en av årsakene til at de arrangerte et åpent debattmøte om disse tingene i forrige uke, der også Fritanke.no var tilstede.

Vandring gjennom Bibelen

En av de tingene det reageres på, i tillegg til skolegudstjenester, er kurset «Vandring gjennom Bibelen». Det brukes i RLE-undervisningen på en rekke skoler i Bergen og Nordhordland. Det er Det norske Bibelselskap har utarbeidet kurset, og undervisningen er det gjerne en kateket fra Den norske kirke som står for.

Magnhild Bøe-Hansen synes ikke dette materialet tilfredsstiller de lovfestede kravene om at RLE.undervisningen skal være kritisk, objektiv og pluralistisk.

– Det er ingenting i dette materialet som sier at "dette er det noen som tror på". Her legges alt fram som en sannhet som barna må lære seg. Den kritiske avstanden er fraværende. Dette bryter med lovens intensjon om at undervisningen skal være kritisk, objektiv og pluralistisk, sier hun.

Bøe-Hansen legger til at det ikke gjør saken stort bedre når det gjerne er en kateket fra Den norske kirke som står for undervisningen, og at Det norske bibelselskap har utarbeidet materialet.

– Hva bibelselskapet ønsker å oppnå med dette, slås helt klart fast på side to i heftet. Der står det at alle "skal få Guds ord på et språk de forstår til en pris de kan betale". Dette kurset har ingenting i fellesskolens kritiske, objektive og pluralistiske RLE-fag å gjøre, slår Bøe-Hansen fast.

– Hva synes du om at Utdanningsdirektoratet har godkjent kurset?

– Det synes jeg er veldig spesielt. Skulle ønske de kunne se på saken på nytt?

Vandring gjennom Bibelen er forøvrig utarbeidet av Anne Ludvigsen Kaldestad. Da kurset ble lansert i 2006 forsikret hun at kurset ikke er forkynnende.

- Kurset er ikke trosopplæring, men et kurs i bibelkunnskap. Barna blir motivert til å lære detaljer. De har antenner for denne type undervisning, slo Kaldestad fast overfor Bergens Tidende.

Kaldestad forsikret videre leserne om at hun selv "kjenner at det er plass for hele seg i Guds hage" samt at "Bibelen gir meg røtter samtidig som den planter meg selv inn i en sammenheng som et helt menneske". Kaldestad jobbet i 2006 som menighetspedagog i Fjell kommune. Samme år vant hun bibelselskapets "Bibelpris" for sitt arbeid med Vandring gjennom Bibelen.

Magnhild Bør-Hansen oppfordrer alle foreldre til å sende historier om religionsutøvelse i fellesskolen til epost kartlegging@human.no eller via skjemaet på denne sida.

Fritanke.no har skrevet om Vandring gjennom Bibelen en gang før.

Tilbakemeldinger Hordaland HEF har fått så langt:

Fritanke.no har fått lov til å gjengi en del av tilbakemeldingene Hordaland og Bergen HEF har fått fra foreldre. Vi har også tatt med noen tilbakemeldinger foreldre har fått fra ansvarlige i skoler og barnehager.

Fra skolene kommer det også fram en del kritikk mot Human-Etisk Forbund som går i samme retning som det professor Torkel Brekke, biskop Atle Sommerfeldt og andre nylig rettet mot forbundet, og som skal diskuteres i Oslo førstkommende mandag.

Alle innspill er anonymisert.

---------------------------

• Jeg har ikke barn i skolen, men i barnehagen. De har ikke utvidet kristen formålsparagraf, men har likevel mye religionsundervisning og praktisering. Dette opplever jeg og min mann som svært belastende da de ikke har noen forståelse for vårt livsyn. Vi blir møtt med skepsis og mistro når vi ber dem finne et alternativ til våre barn. I hele desember hadde de morgensamling. Da leste de en bibelhistorie, tilpasset barn hver dag. De tente adventslys og sang julesanger med kristent budskap. I løpet av desember hadde de besøk av kateket i barnehagen og hele barnehagen var på gudstjeneste i kirken. Jeg prøvde å snakke med de ansatte, og forklarte at jeg ikke har noe imot religionsopplysning, men at jeg ikke ville at mine barn skulle lære å tro på budskapet. Likevel hadde jeg flere samtaler med min datter der hun hardnakket påsto at Jesus finnes, fordi det hadde damene i barnehagen sagt! Nå er det påske og det hele begynner på nytt. De har allerede vært i kirken. De synger sanger om Jesus og barna lærer at de skal tro på dette. Igjen har vi bedt om alternativer for våre barn. De må eventuelt blir sittende alene igjen i barnehagen på storavdelingen eller så må min datter på 5 år tilbringe tiden med barna på litenavdelingen.

– Vi blir møtt med skepsis og mistro når vi ber dem finne et alternativ til våre barn.

• Våre barn har ikke fått informasjon om alternativ til gudstjeneste. Klassene som har ansvaret for deler av innholdet i gudstjenesten bruker skoletiden til å forberede dette. Min datter har spurt om man må gå på gudstjeneste. Svaret tilbake har vært av typen ’dersom du absolutt ikke kan tolerere å gå i kirken, kan du slippe’. Min sønn har fått beskjed om at man ikke slipper gudstjeneste. Nå på torsdag skal begge i kirken på påskegudstjeneste. Andreklassen har ansvar under deler av gudstjenesten, så gutten vår skal delta på dette. Har ikke fått info fra skolen om at det er frivillig å delta, og de øver på dette i skoletiden. Vi har ellers holdt han tilbake på tidligere julegudstjenester. Da fikk de et "alternativt opplegg" som var tegning.

– Min datter påstår hardnakket at Jesus finnes, fordi det hadde damene i barnehagen sagt!

• Jenta vår i 1.klasse skal på gudstjenesten torsdag. De har øvd masse på påskesanger. Vi stiller oss litt åpen til at hun skal delta pga. at det ekskluderer henne å holde henne utenfor. Vi fikk kort info om at vi kan gi beskjed om vi ikke ønsker barna skal delta, men ikke om hva opplegget er. Begge barna bekrefter at de synger "O du som metter liten fulg" før maten noen dager, evt hver dag, men også andre ikke religiøse sanger.
• Vi opplevde mange ting allerede i barnehagen, men jammen fortsetter det på skolen også. Barna må synge blandt annet "Å du som metter liten fugl, velsign vår mat o Gud, Amen" før vært måltid. Jeg mener det finnes andre alternative sanger de kan synge istedenfor.
• Det gis ingen alternativ til gudstjeneste og de har julespill om Jesus hver jul, tradisjonen tro.
• Barnet vårt er veldig bestemt på at hun tror på Jesus og Gud, noe jeg synes er veldig rart når hun er seks år gammel og dette kommer ikke fra oss. Vi er opptatt av å gi informasjon og lærdom om alle religioner for å gi henne grunnlag til å bestemme selv hva hun vil tro på når den tid kommer. Noen har veldig tydelig kommet oss i forkjøpet.

– Barnet vårt er veldig bestemt på at hun tror på Jesus og Gud, noe jeg synes er veldig rart når hun er seks år gammel og dette kommer ikke fra oss.

• Jeg har hatt barn i tre ulike skoler i Bergen. Felles for alle er at de praktiserer gudstjenester i undervisningstiden, både til jul og påske. Gudstjenesten er det "normale" mens alternativsamlingen er for de få "andre". Når mine døtre var små pleide vi, i den grad det var mulig, å ta en fridag fra jobb og skole, og bruke dagen til noe kjekt. Det var ubehagelig for dem å være med i alternativsamlingen. De fikk ubehagelige kommentarer av barn med annen religion, og følte at de måtte forsvare foreldrenes gudsløshet. Alternativsamlingen ble ofte til et "sært miljø" for "de sære". Når vi ikke kunne ta fri, valgte begge to (og det er 6 års forskjell mellom dem) heller å bli med på gudstjenesten enn å være igjen på skolens alternative arrangement. I tillegg til selve gudstjenesten opplevde vi at det ble laget teaterstykker på skolen som elevene måtte fremføre under gudstjenesten. Flere musikk- og norsktimer kunne gå på dette. Å velge bort gudstjenesten betød da å velge bort flere undervisningstimer, uten alternativ.

– De fikk ubehagelige kommentarer av barn med annen religion, og følte at de måtte forsvare foreldrenes gudsløshet.

• Kvart einaste år i skulen måtte me gje melding om fritak frå skulegudstenesta som alltid er siste dagen før jul. Og det har aldri blitt gitt eit likeverdig tilbud. Dei siste åra har me fått tilbakemelding om at barnet ikkje vil få registrert fråvær om me velgjer å halde han heime. Det tolkar me som om skulen er glad til for å sleppe å binde opp ein lærar til skulen for å ha tilsyn/opplegg med han, og at det ikkje finst noko alternativt opplegg. Opplevelsen av å vera til bry og vera vanskelege når me tek dette opp er svært sterk, og det gjer at ein kvir seg litt for å ta opp temaet. Det har også vore uttalt at "nokre gudsord har aldri skada nokon".

– Opplevelsen av å vera til bry og vera vanskelege når me tek dette opp er svært sterk.

• Eg opplever at det vert brukt mykje energi og få fram det kristne innhaldet i høgtidene, og at det vert presentert som sanningar og ikkje noko ein del mennesker velgjer å tru på. Ungane lærer også barnesalmar, t.d. Golgata. Vår fireåring kan den fullstendig flytande også med armbevegelsar, og det fortel at det vert brukt ein del tid og energi på innlæring.
• Hvert år etter at sønnen min begynte på skolen har jeg tidlig forklart kontaktlærerne om mitt syn i saken, og meldt av min sønn fra deltagelse i kirken. Noe felles skriv har ikke blitt sendt ut. Etter ettertrykkelig å ha informert kontaktlærer, før julen 2011, kom det endelig et skriv med hjem der det informeres om at det vil være et annet tilbud til de som ikke vil i kirken. Klassen øvde også inn sanger i undervisningstiden som de fremførte i kirken. Min sønn fikk ikke delta på den fremføringen, da han ikke var med i kirken. Før 2011 ble det ikke utlevert skriv om alternativ til skulegudstjeneste. Skulen har etter mitt syn fremstått veldig arrogant i denne saken.

– Dei siste åra har me fått tilbakemelding om at barnet ikkje vil få registrert fråvær om me velgjer å halde han heime.

• Sønnen min ble satt opp i rollen som Josef i fremføringen på juleavslutningen for 3.trinnet. En juleavslutning som for øvrig bestod av 90 prosent religiøse tekster og historier.
• Vi blir informert om gudstjenesten, og tar ut vårt barn, men det er ikke noe reelt alternativ - han er den eneste som blir tatt ut, og jeg har inntrykk av at han sitter og spiller data. Før hadde de den alltid på siste skoledag, noe som var kjipt fordi vårt barn på en måte gikk glipp av siste samling før ferien. Det skjønte de, og har endret praksis sånn at gudstjenesten i stedet er en av de siste dagene. Når det gjelder adventssamlinger 1. time mandag i desember var skolen ryddig og tok kontakt med oss på forhånd for å høre om hva vi syns om det. Ellers har jeg inntrykk av at det mest er feilskjær. For eksempel lot de presten komme i en skoletime og snakke om "Tårnagentene" (kristen barneserie på NRK, red.komm.), men skolen la seg flat og beklaget etterpå.

– Skolen la seg flat og beklaget etterpå.

E-post fra en barnehagestyrer:

• Som foreldre har de sjølvsagt rett til å velja at "Per" ikkje skal vera med i kyrkja, men eg vil likevel oppfordra til at han får vera med. Presten plar legga fint til rette for barna, og dei får ta del i det som blir fortalt. Presten plar leggja det fram som ei forteljing om kvifor me feirar påske i Noreg. Me syng litt songar, gjerne dei som me har øvd på i barnehagen i det siste.

– Det er ikke foresatte som tilhører andre religioner som er «utfordringen», det er humanetikerne.

Eksempler på skriftlige tilbakemeldinger fra skoler:

• Vi har skolegudstjenste en gang i året før jul. Vi ser på dette som kulturell deltagelse, og legger til rette for at det ikke skal være forkynning i samarbeid med presten.
• Gudstjenestene som skolen har, legges opp slik at det er elevene som har hovedinnslagene. Kulturtradisjonen må vi videreformidle. Vi har barn som tilhører andre trossamfunn som deltar i gudstjenestene. Er personlig medlem av humanetisk forbund, og er av den oppfatningen at vi skal ivareta « litt tradisjon», og stiller meg undrende til denne enorme redselen for at et barn skal delta på en gudstjeneste. Går ikke vi i en moske når vi reiser? Et hindutempel? Må man føle seg krenket fordi en hører en religiøs tekst og mulig litt forkynnelse? Er ikke tro en personlig sak? Jeg savner mer toleranse hos mange humanetikere. Det er ikke foresatte som tilhører andre religioner som er «utfordringen», det er humanetikerne.
• Jeg er tilhenger av RLE-faget, ikke spesielt opptatt av kristendommen, og er ofte imponert av Humanetisk Forbund sin innsats, men jeg er svært skeptisk til forbundets feilaktige fokus på overtramp i skolene. Dette minner om liten respekt for den kulturhistoriske rolle kirken har hatt og har i Norge. I et samfunnsbyggende perspektiv er det ikke problematisk om elever får kjennskap til dette.

– Jeg er svært skeptisk til Human-Etisk Forbunds feilaktige fokus på overtramp i skolene. Dette minner om liten respekt for den kulturhistoriske rolle kirken har hatt og har i Norge.