Kontakt
Bildet er tatt i en humanistisk livssynstime i Nederland. 60-70 prosent av foreldrene velger humanistisk livssynsundervisning i den nederlandske offentlige skolen. Innholdet er ganske likt kursopplegget for Humanistisk konfirmasjon. Foto: HVO
Mens Norge setter alle i samme bås, deler nederlenderne folk opp etter livssyn. Målet er likebehandling.
Even Gran
Publisert: 04.09.2012 kl 15:22
Sist oppdatert: 04.09.2012 kl 15:28
Nederland er kanskje verdens mest livssynslikestilte land. I motsetning til Norge har landet ingen historie med sterk dominans fra én livssynsretning. Landet har historisk sett stått i skjæringspunktet mellom protestantisme og katolisisme. Staten har lært seg å holde religion på en armlengdes avstand og å likebehandle. Havner du på sykehus og har behov for det, får du tilbud om å snakke med noen som tilhører den livssynsretningen du foretrekker, enten det nå er protestantisme, katolisisme, islam, buddhisme eller humanisme.
Humanisme ligger grovt sett som nummer tre i størrelse blant livssynene, bak protestantisme og katolisisme, men godt foran islam, hindusime og buddhisme.
Der Norge har tradisjon for å legge til rette for fellesskap som favner alle, har Nederland utviklet en mer oppdelt modell. I den offentlige skolen blir alle foreldre spurt hvilken religion eller livssyn de tilhører. Ut fra svarene, utdanner staten religions- og livssynslærere med basis i de ulike tradisjonene. Religion- og livssynsfaget fyller én time i uka i den offentlige skolen.
På samme måte er det i helsevesenet, forsvaret og i fengslene. Hvis du blir innlagt på sykehus, tjenestegjør som soldat i Afghanistan eller havner i fengsel, blir du spurt hva livssynet ditt er. På grunnlag av dette utdanner den nederlandske staten livssynsrådgivere og omsorgspersoner for å betjene disse utsatte områdene der folk ofte er i personlige kriser og trenger noen å snakke med.
I den offentlige skolen velger mellom 60 og 70 prosent av foreldrene humanistisk livssynsundervisning. Det var det beste anslaget vi fikk da Fri tanke deltok på et seminar om humanistisk lærerutdanning under årskonferansen til den europeiske humanistunionen EHF i Utrecht på forsommeren. Rundt 800 nederlandske offentlige skoler tilbyr humanistisk livssynsundervisning i dag. Imidlertid utgjør de offentlige grunnskolene kun rundt 25 prosent. Resten er private, og mange av dem er religiøse.
Den nasjonale humanistlærerutdanningen skjer ved HVO (Humanistisch vormingsonderwijs) som holder til i en kontorbygning i utkanten av Utrecht. Her møter vi rektor Nico Stuij samt lærerne Marijke van Meenen og Ibeline Polak.
Vi prøver å lære barn å forholde seg til livet og ta sine egne valg
– Vi forteller hva de ulike religionene og livssynene tror på og står for, og prøver å være så redelige som mulig. Hoveddelen av det vi underviser handler om etikk, moral og livsvalg på et humanistisk grunnlag, og ikke så mye om det konkrete innholdet i religionene, forteller Polak. Det later til at mistro mellom humanister og religiøse grupper er totalt fraværende i Nederland. Ibeline Polak understreker at livssynsundervisning ikke handler om selvpromotering og misjonering. Det handler om å hjelpe ungdommen til å reflektere over livsvalg og grunnleggende etikk og moral.
– Har kristne og muslimske livssynslærerne den samme innstillingen?
– Absolutt. De er også underlagt regler for hvordan dette faget skal være. Det skal være undervisning i etikk og moral fra et livssynsmessig ståsted. Dessuten er det viktig å huske at religion og livssyn også kommer inn i historie og samfunnsfagene, understreker Polak.
Det mener hun også gjelder de fleste av de to tredjedelene av skolene som er private, og der mange er basert på kristendom.
– De aller fleste religiøse skolene er ganske liberale. Det er slik Nederland er. Vi er et veldig sekulært land, der de aller fleste, også de som har en religion, ikke er så veldig firkantede, sier hun. Ser vi nærmere på hva som faktisk undervises i livssynsfaget, er det til forveksling likt opplegget for Humanistisk konfirmasjon i Norge. Det handler om livsvalg, fellesskap, moralske dilemma, vennskap, pubertet og seksualitet. Faget undervises i 12-14 års-alderen.
– Det er umulig med en livssynsnøytral førstelinjetjeneste. Alle må være plass når det skjer. Det nytter ikke å sitte i beredskap hjemme i Nederland hvis det nettopp har vært et bombeangrep og du får traumatiserte soldater tilbake til leiren som nettopp har sett voksne og barn bli maltraktert av en klasebombe.
Det er Ingeborg Takken som forteller. Hun er sjef for de humanistiske kapellanene i det nederlandske forsvaret. Sammen med Marlies Joosten og Karen Joachim ønsker hun velkommen til stedet Beukbergen mellom Utrecht og Amersfoort. Det er Forsvaret som eier og driver anlegget, men det er ikke lett å se. Her er det ingen militære symboler eller bilder av kongelige på veggene. Beukbergen skal være et fristed der traumatiserte soldater kan få samtaleterapi og få luftet tanker og ideer.
– Før brukte folk å si at Beukbergen er et sted der soldater blir pasifister fordi de blir oppmuntret til å tenke selv. Men jeg tror ikke det er så mange som sier det lenger. De fleste forstår at poenget er å hjelpe soldatene til å bearbeide ting de har opplevd, samt drive forebyggende arbeid, sier Marlies Joosten.
Hun forteller at de fleste humanistiske kapellanene, som de kalles, er stasjonert på steder der det nederlandske militærvesenet har folk utplassert. Som i de offentlige skolene er humanismen godt representert her også. 38 av kapellanene er humanistiske, 50 er protestantiske, 50 katolske, mens hinduene, muslimene og buddhistene har to hver. Fordelingen styres av soldatenes ønsker. Det vil si at 26 prosent av soldatene har ønsket seg en humanistisk samtalepartner. Også i Forsvaret, som i skolene, finner vi en grunnleggende tillit mellom livssynene.
– Jobben vår er å tjene soldatene. Mange har vært med på ekstreme ting som kan gi dem psykiske skader. Da er man et lyttende medmenneske og hjelper soldaten med å komme på rett spor. Det er det vi driver med her. Ikke misjonering. Slik er det for kapellanene fra de andre livssynene også, understreker Joosten.
Humanismen er et selvstendig livssyn, og vi er lite opptatt av å kritisere andre.
Alle offentlige humanistiske rådgivere og samtalepartnere utdannes ved Det humanistiske universitetet i Utrecht. Og for en gangs skyld betyr ikke ordet «humanistisk» i universitetssammenheng litteraturvitenskap, språkfag og kunstforståelse. Her betyr «humanistisk» det samme som Human-Etisk Forbund legger i begrepet – det humanistiske livssynet.
Rektor Hans Alma forteller til Fri tanke at «Universiteit voor Humanistiek» har 90 ansatte og rundt 400 studenter, på bachelor- og masternivå. Som de andre nederlandske humanistene, har også universitetsrektor Hans Alma en sterk grad av tillit til de andre livssynene.
– Humanismen er et selvstendig livssyn og vi er lite opptatt av å kritisere andre. Vi har ikke denne livssynskampen som finnes i mange andre land. De kristne i Nederland er jevnt over veldig liberale. Dette universitetet eksisterer for eksempel på grunn av en kristen politiker som mente at når de kristne hadde sin egen rådgivingsutdanning, burde humanistene også få det. Når vi blir realt og rettferdig behandlet av de andre, viser vi tillit tilbake også, sier hun.
Alma mener at når konfliktperspektivet er borte, åpnes det nye dører for humanismen. Da blir det mer oppmerksomhet rundt fellesmenneskelige mål som bærekraftighet, rettferdighet og menneskerettigheter.
– Det handler om å sette opp noen positive mål for humanismen som også kristne og andre religiøse kan slutte seg til, understreker hun.
En mulig innvending mot den nederlandske modellen er at folk – spesielt barn – blir sortert etter livssyn. Dermed kan livssyn bli gjort til en sterkere identitetsmarkør enn det strengt tatt trenger å være.
– Humanister har også et livssyn. Man formidler alltid et verdistandpunkt. Da er det bedre å være tydelig på dette slik at folk vet hvilket ståsted som ligger til grunn, sier rektor Hans Alma ved Det humanistiske universitetet i Utrecht. Hun tror ikke livssynsnøytralitet er mulig, og mener det er bedre å være ærlig på det verdisettet man faktisk har. Derfor har hun ikke noen tro på den «norske modellen», som Human-Etisk Forbund arbeider for, med mål om fellestjenester og livssynsnøytralitet.
– Faren ved den modellen Human-Etisk Forbund kjemper for i Norge, er at man tror den sekulære humanistiske holdningen er nøytral.
Hun mener man vanskelig kan påstå at den nederlandske modellen merker skolebarn med religion eller livssyn.
– Vi prøver å lære barn å forholde seg til livet og ta sine egne valg. Det er målet for de andre også. Jeg har aldri hørt om noen overtramp her, selv om jeg selvsagt ser den teoretiske muligheten for det. Det oppdelte og likestilte systemet med en nøytral stat som overbygning har lang tradisjon i Nederland. Dette er sekularisme i praksis, konstaterer rektor Hans Alma.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Tid for motvekst?