Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
– Menneskerettsloven og diskrimineringsloven gjør dette til sikker norsk rett, sier en av Norges framste ekspterter på menneskerettigheter, Njål Høstmælingen.

– Menneskerettsloven og diskrimineringsloven gjør dette til sikker norsk rett, sier en av Norges framste ekspterter på menneskerettigheter, Njål Høstmælingen.

Nytt avslag til Humanistskolen:

– Vi blir diskriminert

Mens kristne og muslimske privatskoler får statsstøtte, får Humanistskolen avslag fordi den er tuftet på et livssyn, fremfor en religion. Vedtaket klages nå inn til Diskriminerings- og likestillingsombudet. – Juridisk tvilsomt avslag, sier Njål Høstmælingen.(10.05.2012)

Publisert:

Sist oppdatert: 30.05.2012 kl 11:02

I dag publiserte Humanistskolen sin klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet på sin hjemmeside. Dokumentet ble sendt til ombudet for tre uker siden.

Bakgrunnen er at både Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet har avslått søknaden om statstilskudd, som tildeles både kristne og muslimske privatskoler, fordi livssynsgrunnlaget ikke er ”religiøst”, slik det ordrett står i privatskoleloven.

Les tidligere Fri tanke-saker om skolen her og her.

”Vi mener at departementet utsetter Humanistskolen for usaklig forskjellsbehandling når de i sitt vedtak av 30. mars 2012 hevder at sekulære, humanistiske livssynsskoler ikke har rett til godkjenning på like vilkår som kristne skoler”, heter det i dokumentet undertegnet Ole Martin Moen, daglig leder for Humanistskolen.

Prinsipielt og praktisk viktig

– Dette er en både prinsipielt og praktisk viktig sak, som vil være uheldig og kinkig for regjeringen, sier Moen, og minner om at Kunnskapsdepartementet fremdeles har mulighet til å omgjøre vedtaket.

– Det handler om forskjellsbehandling på livssynsmessig grunnlag, og uavhengig av hva du synes om privatskoler, er det i 2012 spesielt av et offentlig organ å diskriminere økonomisk, sier Moen.

Da Humanistskolen mottok avslaget i mars, forsøkte de først å påvirke saken via politiske kanaler, så som SV. Kunnskapsdepartementet er som kjent under partiets Kristin Halvorsen, og flere i SV har gitt uttrykk for at vedtaket er problematisk, forteller Moen.

26 måneders papirmølle

– Vi ville gi departementet tid til å omgjøre vedtaket, før vi offentliggjorde klagen. Nå har vi vært i papirmølla i 26 måneder, og håper naturligvis å få saken ut av verden. Målet er fremdeles oppstart i Oslo høsten 2013, men da er vi avhengige av godkjennelse i løpet av sommeren.

Ole Martin Moen er lærer, daglig leder og påtroppende rektor ved Humanistskolen, og stiftet skolen sammen med Thomas M. Johanson, en av ”superlærerne” i NRK-serien ”Klasse 10b”. De to er sikre på at skolen vil bli godkjent til slutt, men er frustrerte over den forsinkede oppstarten.

– Vi ønsker å starte en god skole basert på det humanistiske livssynet: en skole der elevene lærer å tenke, der filosofi er et eget fag på timeplanen og der kritisk tenkning er en grunnleggende ferdighet i alle fag, i følge Moen.

– For svak begrunnelse

I første søkerunde påsto Utdanningsdirektoratet at Humanistskolens læreplan ikke var jevngod med den offentlige skolens, men dette er nå ordnet.

– Direktoratet ønsket at vi skulle spesifisere at "sentrale religioner" i filosofilæreplanen inkluderer blant annet kristendom, jødedom og islam. Vi har imøtekommet dette, påpeker Moen.

En av Norges fremste eksperter på menneskerettigheter, Njål Høstmælingen, mener Kunnskapsdepartementets begrunnelse for avslag er svak.

– Jeg tror ikke hjemmelen for avslag holder rettslig, ved å avslå søknaden og forskjellsbehandle religion og livssyn. Det blir en vanskelig grense å trekke, for Stortinget har avgjort at tros- og livssynssamfunn skal likebehandles økonomisk, hva statlig støtte angår. Da trenger de gode argumenter for avslaget, og det ville vært enklere om avslaget handlet om læreplanens innhold, sier Høstmælingen.

HEF reagerer på avslaget

Også Human-Etisk Forbund er tydelige på at det er ulovlig diskriminering av livssyn hvis Humanistskolen ikke blir godkjent.

– Jeg reagerer sterkt på avslaget. Jeg mener loven må endres hvis departementet ikke snur i saken. Skal privatskoleloven tolkes så strengt, er den i strid med menneskerettighetene, sier generalsekretær Kristin Mile til Aftenposten.

Human-Etisk Forbund har ikke noe formelt med skolen å gjøre, og er ingen pådriver for å etablere privatskoler på humanistisk grunnlag.

– Human-Etisk Forbund er en varm forsvarer av fellesskolen, og ønsker ikke å etablere egne livssynsbaserte skoler. Samtidig anerkjenner forbundet at retten til å etablere private livssynsbaserte skoler er en operasjonalisering av livssynsfriheten, heter det på forbundets nettsider.

Et politisk område

Njål Høstmælingen jobber ved International Law and Policy Institute, og er ikke i tvil om at staten må godkjenne Humanistskolen på et sekulært, humanistisk grunnlag.

– Menneskerettighetskonvensjonene forbyr diskriminering ut fra tro eller livssyn, og menneskerettsloven og diskrimineringsloven gjør dette til sikker norsk rett. Det er derfor tvilsomt om dette avslaget står seg rettslig, sier han.

At Humanistskolen tar saken videre til Likestillings- og diskrimineringsombudet, og bruker alle klagemuligheter for en prinsipiell avgjørelse, mener Høstmælingen er positivt.

– Nå beveger vi oss inn i et politisk område, med en minister som nylig gikk ut i VG og koplet 22. juli og privatskoler, påpeker Høstmælingen.

Minister mot privatskoler

Kristin Halvorsen mottok krass kritikk i VG etter sitt utspill i debattprogrammet ”Politisk kvarter” i p2 morgenen 9. mai. Der koplet hun rosetoget etter 22. juli til Norges lave antall privatskoler.

- De som har mange privatskoler i sine land tiltrekker seg mange av de elevene til foreldre som enten har penger eller er veldig opptatt av skole, eller begge deler. Og så tiltrekker de seg etter hvert lærerkrefter, og det går på bekostning av fellesskapet. Og i Norge har vi fellesskap og samhold. Det er derfor vi har rosetog. Det er fordi vil stiller opp i fellesskap og er vant til å omgås på tvers, uavhengig av foreldrenes økonomi, uttalte Halvorsen.

Økte sosiale forskjeller?

Halvorsen presiserer at dette handler om ”de lange linjers politikk i et 40-50-årsperspektiv”, og klager over at journalisten overforenkler det hun sier. Senere ønsket hun å trekke intervjuet.

Allerede i 2009 flagget SVs landsmøte at pedagogiske og religiøse alternativer til offentlig skole skal avvikles på sikt, med en ny formulering i sitt arbeidsprogram. Bård Vegard Solhjell uttalte i den forbindelse til VG at SV mener privatskoler vil øke de sosiale forskjellene i samfunnet, og svekke den offentlige skolen.

Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.