- Enhetsskolen består lengst med raushet og romslighet. Dette mener jeg HEF også bør ha i bakhodet når de støtter de mest militante utspillene for å få en mest mulig religionsfri skole, skriver Christian Evenshaug.

Publisert 3.12.2007

En forelder ønsket å stoppe et syngespill av og med barn - for andre barn - på Danvik skole her om dagen. Etter en runde i FAU på skolen viste det seg at Hans Christian Holm var alene om dette synet. Rektor stoppet riktignok skolens deltagelse på syngespillet fordi hun var enig i at det var gjort formelle feil når det gjaldt informasjonen om fritaksretten.

I reportasjen i "Fri tanke" etterpå ser jeg at det trengs litt real folkeopplysning vedrørende enhetsskolen. Holm er engstelig for at det å søke fritak fører til segregering og at det bryter med enhetsskolen. Her mener jeg han tar feil.

Fritaksregelen er generell og gjelder derfor alle fag, ikke bare KRL. Det betyr at foreldre som finner noe støtende eller i strid med sin tro, kan be barna fritatt for dette. At dette "bryter med det enhetsskolen står for" er direkte feil.

Enhetsskoletanken i Norge bygger ikke på at alle skal gjøre det samme. Enhetsskolen betyr det motsatte - og dette har vi lang tradisjon for i Norge; alle går på samme skole, men vi gjør forskjellige ting. Det er jo dette vi kaller individuell tilpasning. Elevene i dag er veldig vant med at noen gjør noe, andre gjør noe annet. I forhold til dette mener jeg norsk skole representerer noe unikt.

Jeg mener Human-Etisk Forbund driver meget farlig spill når de jobber intenst for at den norske skolen skal bli helt religionsfri. To sammenlignbare europeiske land har valgt hver sin ytterlighet:

Den franske skal være religionsfri og har kommet i den tragiskomiske situasjonen at det i fjor ble forbudt å synge "Bjelleklang" fordi det kunne assosieres med den kristne julefeiringen (!). Mens den spanske er tett knyttet til den katolske kirke og forkynner fortsatt at prevensjon er synd (!)

Norsk skole har klart en meget god balansegang. Vedtaket Holm fikk gjennom, er unødvendig - og farlig, fordi det kan få helt andre konsekvenser dersom andre grupper kjører lignende prinsippielle saker mot skolen.

Fire eksempler:

Det finnes flere eksempler. Poenget er at vil vi fortsette å ha en enhetsskole - der vi er forskjellige - og lever med forskjellene, så må vi godta at vi velger ulikt - innenfor samme skole. Derfor har vi den generelle fritaksretten.

Jeg har stor respekt for dem som er såpass prinsippfaste at de ber om fritak for ulike aktiviteter de finner støtende eller som bryter med deres tro. Likevel synes jeg velviljen til Holm strakk meget kort i og med at det her ikke var nok å unngå at egne barn ble utsatt for dette, men at det skulle gjelde samtlige elever.

Enhetsskolen består lengst med raushet og romslighet. Dette mener jeg HEF også bør ha i bakhodet når de støtter de mest militante utspillene for å få en mest mulig religionsfri skole.

Christian Evenshaug
Far til tre på Danvik skole, lærer på Åskollen skole, Drammen