Nå som nøytralitet er aktuelt både når det gjelder formålsparagraf og ekteskapslov, trenger vi også en livssynsnøytral, sekulær tidsregning, skriver Knut Flatland.

Publisert: 6.3.2008

I Norge brukes fortsatt f.Kr. og e.Kr. (før Kristus/etter Kristus) som den vanligste måten å angi historiske årstall på når man vil unngå misforståelse. Dette synes jeg virker både ulogisk og lite nøytralt i vår tid med flere religioner og økende antall ikke-religiøse.

For det første kan de som tror på Kristus ikke bli enige om når han ble født, det angis sprikende årstall fra 7 f.Kr til 4 e.Kr, (år 0 eksisterer ikke). Mange historikere kan ikke finne spor av at han har eksistert i det hele tatt, og det virker ikke særlig rasjonelt å bruke en mytologisk hendelse som grunnlag for vitenskapelig tidsregning.

På den annen side er vår tidsregning blitt temmelig universell og brukes f.eks. parallelt med muslimsk tidsregning i muslimske land.

I engelsk litteratur, har det nå i økende grad blitt vanlig å bruke CE/BCE (Common Era/Before Common Era) i stedet for AC eller AD/BC ("After Christ" eller "Anno Domini"/"Before Christ")

I Norge har jeg ikke funnet at det har vært noen standardisering av måten å skrive tidsangivelse på. Noen få bruker fvt./evt. (før vår tidsregning/etter vår tidsregning) Forkortelsen evt. kan vel også bety eventuelt, og man burde vel heller bruke bare vt. (vår tidsregning). Jeg mener det er på tide at vi i Norge frigjør vår tidsregning fra kristen teologi og får en anbefalt og sekulær måte å skrive årstall på. Denne bør innarbeides i skoleverket.

Nå som nøytralitet er aktuelt både når det gjelder formålsparagraf og ekteskapslov, trenger vi også en livssynsnøytral, sekulær tidsregning.

Knut Flatland