- Så lenge vi gjør våre premisser klare, ser jeg ingen grunn til at barberkniven ikke skal kunne brukes i debatter, skriver Øystein Elgarøy i et svar til Magne Skålevik.

Publisert: 29.4.2009

Magne Skålevik har en del kritiske bemerkninger til min kommentar om Occams barberkniv i Fritanke.no 15.4.

I et innlegg den 27.04.09 advarer han mot å bruke den til å velge mellom konkurrerende forklaringsmodeller. Jeg oppfatter ham dit hen at barberkniven er brukbar som en personlig rettesnor i formuleringen av hypoteser, men ikke som et redskap i debatter.

Jeg er enig i mye av det Skålevik har å si. Han gjør rett i å reise innvendinger mot min formulering "den enkleste forklaringen er å foretrekke". Det jeg burde ha sagt, var muligens noe mer i retning av dette:

Vi er ved et gitt tidskpunkt, t, gitt to hypoteser A og B, et sett av kriterier for enkelhet K og et sett med empiriske data D. Dersom B i henhold til kriteriene K er mer komplisert enn A, og dersom B ikke forklarer D bedre enn A, er det ved tiden t ikke rasjonelt å foretrekke B gitt K og D.

Her har jeg altså formulert barberkniven negativt, som et kriterium for å forkaste en hypotese. Det sier ikke at A nødvendigvis er den riktige hypotesen, og det utelukker ikke at situasjonen kan være annerledes ved et senere tidspunkt, t'. Datagrunnlaget kan endres slik at det er overveldende i favør av A eller B, eller vi kan bli overbevist om at et annet sett av kriterier for enkelhet, der B kommer heldigere ut, er det riktige. Men gitt betingelsene for å foreta et valg ved tiden t, har vi ikke noe grunnlag for å foretrekke B.

Skålevik har rett i at det er observasjonene som må skille mellom hypotesene. Til syvende og sist vinner en ny hypotese innpass ved at den forklarer data bedre enn den gamle, at den forklarer data som den gamle overhodet ikke kunne forklare, og at den forutsier nye fenomen som blir observert. Men i noen tilfeller er vi ennå ikke i den heldige situasjonen, og som jeg påpekte i min kommentar er det da det er aktuelt å svinge kniven.

Det er ikke alltid slik at det er enighet om hvilke data som skal inngå i testgrunnlaget for hypotesene. Kriteriene for enkelhet vil også være gjenstand for diskusjon. Men at begge disse elementene kan diskuteres, betyr ikke at barberkniven blir et rent retorisk grep så lenge personen som svinger den gjør det klart hvilke data som brukes og hvilke kriterier for enkelhet som er lagt til grunn.

Andre står da fritt til å kritisere disse valgene. Både i mitt eksempel med et overnaturlig Justervesen som har ordnet universet, og i Even Grans batalje med Snåsamannens tilhengere dreier det seg om naturalistiske forklaringer mot overnaturlige. Vi hevder begge at en forklaring som bare gjør bruk av naturlige, materialistiske ingredienser er enklere enn en som i tillegg innfører noe utenfor naturen. En hver som er av en annen oppfatning kan kritisere kriteriene våre. Jeg ser ikke at dette kan kalles et retorisk grep.

En mer relevant innvending er at i begge eksemplene finnes det sterkere grunner enn barberkniven til å avvise den overnaturlige forklaringen.
Finjusteringsargumentet bygger på til dels svært tentative beregninger og tvilsom bruk av sannsynlighetsregning. I tilfellet Snåsamannen finnes det ikke noe data som er samlet inn etter vitenskapelige kriterier.

Skålevik trekker fram eksempler fra historien på at barberkniven har virket hemmende på vitenskapelig utvikling. Men vitenskapen er i sin natur konservativ. Velprøvde teorier forlates ikke så fort en ny hypotese lanseres. Og de fleste nye hypoteser er ikke av samme kaliber som de Galilei, Newton og Einstein kom med. Det var vel heller ikke barberkniven som var den viktigste grunnen til skepsis i alle tilfellene. For eksempel førte tanken om at jorden beveger seg, i kombinasjon med datidens forestillinger om mekanikk, til at Galileos samtidige forventet effekter som ikke ble observert. I ettertid vet vi at hans motstandere tok dundrende feil, men Galileo hadde faktisk ikke empirien entydig på sin side da saken hans var oppe.

Vi må velge mellom hypoteser. Occams barberkniv kan i de tilfellene der det foreligger tilnærmet empirisk ekvivalens fortelle oss hvilke hypoteser vi skal velge vekk. I mange situasjoner er det bare to hypoteser det er aktuelt å velge mellom. Da er det rasjonelt å velge den hypotesen som ikke skjæres vekk av barberkniven.

Alle hypoteser er midlertidige. Data kan endre seg. Kriteriene for enkelhet kan endre seg. Alt vi kan gjøre er å velge ut i fra den kunnskap vi har ved tidspunktet valget må foretas. Så lenge vi gjør våre premisser klare, ser jeg ingen grunn til at barberkniven ikke skal kunne brukes i debatter.

Øystein Elgarøy