Kari Vigeland: Aktiv dødshjelp - vet ikke folk hva de svarer på?

Støtten til aktiv dødshjelp har vist seg å stige når det er offentlig debatt om saken. En rekke undersøkelser levner ingen tvil om at det er et stort ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.06.2009 kl 10:56

Støtten til aktiv dødshjelp har vist seg å stige når det er offentlig debatt om saken. En rekke undersøkelser levner ingen tvil om at det er et stort flertall i befolkningen for aktiv dødshjelp, mener Kari Vigeland.

Publisert: 4.6.2009

I et intervju med statsviteren Anders Todal Jenssen i Fritanke.no 2.6. gis det inntrykk av at folk flest ikke vet hva de svarer på i meningsmålinger om aktiv dødshjelp. Synovates siste meningsmåling om legeassistert selvmord og eutanasi, som jeg tidligere har omtalt i Fritanke.no viste 70 prosent støtte for legeassistert selvmord og 63 prosent for eutanasi når en døende klart, stabilt og utvetydig ber om dette.

Todal Jenssen viser til en generelt kjent metodisk bias ved slike meningsmålinger når folk ikke kjenner et tema særlig godt. Da har de en tendens til å svare bekreftende. Todal Jenssen mener aktiv dødshjelp er et slikt tema.

Mye taler imidlertid for at folk kjenner rimelig godt til hva aktiv dødshjelp handler om. I Synovate-undersøkelsen fra i år, som ble utført på oppdrag for Foreningen Retten til en verdig død, ble det lagt stor vekt på å formulere klare og konkrete spørsmål, og spørsmålene ble testet i et utprøvningspanel.

Synovate har senere i sin kontakt med meg formidlet at det er eksepsjonelt når resultatene viser en så lav andel som ikke vil ta stilling til spørsmålet. Bare fire prosent havnet i denne gruppen. Synovate mener at dette avspeiler at spørsmålene er godt forstått og at respondentene har en mening om dem.

Det har også vært en god del debatt om aktiv dødshjelp i Norge tidligere. Sandsdalen-saken for noen år tilbake og Bjørnar Kanlis "tale fra graven" er eksempler på tilfeller som har fått stor mediadekning.

I kjølvannet av Sandsdalen-dommen i 1997, som skapte mye offentlig oppmerksomhet rundt aktiv dødshjelp, steg støtten for aktiv dødshjelp. Også i andre land har man sett en styrket oppslutning om aktiv dødshjelp etter at rettssaker har bidratt til å belyse hvilke realiteter dette handler om. Mange har opplevd ulykkelige tilfeller av lidelse og hjelpeløshet i forbindelse med pårørendes sykdom og død, og det er særlig disse som er mest positive til aktiv dødshjelp.

At man ikke skal undervurdere at folk vet hva de svarer på, og at de mener det de svarer, kan blant annet understøttes av to svenske undersøkelser på området for noen år tilbake: I 1988 foretok Landstingsförbundet en landsrepresentativ undersøkelse med spørsmål om "läkerna burde kunne hjälpa en obotlig sjuk patient att ta livet av sig om patienten själv uttryckligen önskar det".

65 prosent svarte bekreftende. I debatten som fulgte presentasjonen av undersøkelsen, ga helsepersonell og politikere uttrykk for at dette var sjokkerende, og at "folket" umulig kunne mene dette. Etter to år med debatt og informasjon ble det høsten 1991 foretatt en ny undersøkelse med en mer presis formulering som klart omhandler eutanasi. Spørsmålet gjaldt om "en svårt sjuk och lidande männeska skall kunna gje en läkare tilstånd att injisera ett preparat som gjör att döden innträffar". Denne gangen svarte hele 75 prosent ja. (Siste undersøkelse på området i Sverige viser 78 prosent.)

Undersøkelser om holdning til aktiv dødshjelp har vist en økning opp gjennom 80- og 90-tallet, og støttes av mellom 70-85 prosent i de vestlige land. Undersøkelser i Norge har tidligere ligget under dette, men nærmer seg nå dette nivået. Det har vært foretatt mange undersøkelser om holdninger til aktiv dødshjelp, og selv om noen av disse kan ha metodiske svakheter (noe som også gjelder alle andre områder av samfunnsforskningen), så er hovedtensen klar og pålitelig: Folket støtter aktiv dødshjelp.

Kari Vigeland

Kari Vigeland er styremedlem i Foreningen Retten til en verdig død

Les intervju med Kari Vigeland her

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...