Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Lars Gule: La oss avstå fra bokbrenning

Humanismen var og er et levende motargument mot bokbrenning. La oss avstå fra å bruke antihumanismens maktspråk. Selv om det er aldri så ironisk og selvironisk ment.

Publisert:

Sist oppdatert: 21.11.2019 kl 11:51

Humanister har ikke hellige tekster. Ingen tekst kan være hellig for en humanist. Ganske enkelt fordi den er et menneskeprodukt. Men i tidligere tider var tekster mer enn som så. De besatt sin egen kraft, trodde man - fordi de var guddommelig eller djevelsk inspirert. Derfor skulle tekster vernes - eller brennes -, alt avhengig av om det var din eller deres gud som var forfatter av teksten.

Så når en pastor i USA vil brenne Koranen, står han i en lang tradisjon. Og da kan man si at det er å bringe religionskritikken et hakk videre å ironisere over en slik holdning og tradisjon. Dessuten vil vi vise at i alle fall vi ikke har noen hellige tekster.

Men tekstbrenningen har også blitt sekularisert. Både stalinister og nazister fjernet litteratur de ikke likte. Nazistene videreførte bokbåltradisjonen i stor skala. Nå handlet det ikke om hellige tekster, men menneskelige - nei, oftest undermenneskelige - tekster. Simple tekster, tekster som kunne påvirke på uheldige vis. Ikke på grunn av guddommelig eller djevelsk innhold, men rett og slett på grunn av det som sto og forfatterens opphav.

Både de religiøse og sekulære bokbrennerne visste utmerket godt at det er ikke nok å brenne tekster. Vi må også bli kvitt tekstenes forfattere og de leserne som forsvarer tekstens innhold. Så selvsagt brant man også mennesker. Derfor har bokbål og menneskebål (i både konkret og overført betydning) gått hånd i hånd gjennom historien. Som bevis på religiøs fanatisme, totalitær tekning og menneskeforakt.

Derfor bør ikke humanister brenne bøker (eller tekster). Heller ikke sitt eget manifest. De historiske og symbolske assosiasjonene er for uhyggelige.

Humanistisk bok- og tekstkritikk må nettopp handle om å bruke ordet og tekster til å imøtegå, til å argumentere og til å påvise feil, svakheter og uholdbarheter i teksten, i boka - i disse akk så menneskelige produktene.

Humanismen var og er et levende motargument mot bokbrenning. La oss avstå fra å bruke antihumanismens maktspråk. Selv om det er aldri så ironisk og selvironisk ment.

Leserinnlegget er et svar på dette Fritanke.no-oppslaget

Debatt Vis flere

DEBATT: Trenger alle livssyn å være gjensidig ekskluderende?

– Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis, skriver Arild Tornes.