Klargjør siden...
Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Roger Christensen: Klisjeer om Sverigedemokraterna

- Grumsete holdninger finnes, det er ikke bare en «reaksjon» mot problemer knyttet innvandrere eller bestemte folkegrupper. Publisert: 18.10.2010 «...

Publisert:

Sist oppdatert: 18.10.2010 kl 17:54

- Grumsete holdninger finnes, det er ikke bare en «reaksjon» mot problemer knyttet innvandrere eller bestemte folkegrupper.

Publisert: 18.10.2010

«Svenskene kan skylde seg selv», skriver Didrik Søderlind i en kommentar 24.9 om at Sverigedemokraterna for første gang har blitt valgt inn i Riksdagen. Og grunnene han oppgir har vi hørt mange ganger før, spørsmålet er bare om de har rot i virkeligheten. Søderlind skriver at problemene knyttet til innvandring er større enn i Norge og at

«Derfor er det både lettvint og uklokt å stemple all bekymring for (ikke-vestlig) innvandring og islam som rasisme og islamofobi, men det er nettopp det man har gjort i Sverige. Mediene og offentligheten har påfallende ofte vært tause om problemene, men mest påfallende av alt har det vært at det ikke har vært noe vanlig svensk parti som har plukket opp denne uroen».

For å begynne med de etablerte partiene: minst ett av dem har tatt til orde for en strengere innvandringspolitikk, nemlig Folkpartiet. Og da er det jo interessant at noen år senere kommer Sverigedemokaterna inn i Riksdagen for første gang. Det skulle vel vært motsatt hvis Søderlind har rett i sine teorier? Og debatten har ikke vært helt stille om problemene heller. For 10 år siden hadde jeg ikke hørt om Rosengård, det har jeg i høyeste grad nå. Så hvorfor kom ikke partiet inn for 10 år siden da problemene var mye mer «tiet i hjel» enn nå?

Enda tydeligere blir det om vi ser på Danmark og Norge. Folkpartiets søsterparti i Danmark, Venstre, har lagt seg på en linje som får Folkpartiet til å holde seg for nesen. Men har Dansk Folkeparti forsvunnet av den grunn? Og i Norge inntar alle de etablerte partiene mer og mer restriktive holdninger til innvandring. Regjeringen har gått så langt at den i blant trosser FNs anbefalinger. Antallet asylsøkere har gått dramatisk ned. Altså ikke antallet innvilgede søknader, men antallet søkere. Det er ganske dramatiske tall når retten til å søke asyl faktisk er en menneskerett. Allikevel er Fremskrittspartiet fortsatt et stort parti og den offentlige debatten blir bare råere og råere. Søderlinds modell stemmer kort og godt ikke.

Hvem er «svenskene» forresten? En svært generell betegnelse, mener han alle de 94 prosentene som stemte på andre partier? Han gjør tydeligvis ikke det, i tillegg til lederne for de etablerte partiene peker han på «mediene og offentligheten», to ganske generelle betegnelser. Men en gruppe nevnes spesielt, og det er (av alle) feministene! «Partiet har fått hjelp av den vanvittige svenske feminismen», kan vi lese. Hvis dette stemmer må vi ha en ekstremt vanvittig feminisme i Norge, for ikke å snakke om i Frankrike. Vi har jo sett lignende utspill før, at folk som vil ha strengere innvandringspolitikk tegner fiendebilder av den venstrevridde «intellektuelle eliten» som angivelig har så stor makt. Men feministene, det var en ny vri.

For øvrig kan vi ikke lukke øynene for at det finnes fremmedfiendtlige holdninger i Europa og at de har eksistert lenge. Uansett hvor godt integrert innvandrere blir vil det finnes rasisme. Det burde være nok å se på hvor godt jødene har vært integrert i Europa, antisemittismen har ikke forsvunnet av den grunn. Noen grumsete holdninger finnes, det er ikke bare en «reaksjon» mot problemer knyttet innvandrere eller bestemte folkegrupper.

Roger Christensen
HEF Tønsberg

Debatt Vis flere

DEBATT: Trenger alle livssyn å være gjensidig ekskluderende?

– Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis, skriver Arild Tornes.