Bente Sandvig: Svar til Hadia Tajik

Motivene for å holde sitt barn borte fra skolegudstjenester behøver slett ikke å være forakt for religion eller frykt. Det bekymrer meg at en sentral ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.10.2010 kl 16:34

Motivene for å holde sitt barn borte fra skolegudstjenester behøver slett ikke å være forakt for religion eller frykt. Det bekymrer meg at en sentral politiker ikke ser det, skriver Bente Sandvig i et svar til Hadia Tajik.

Publisert: 26.10.2010

Stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) uttaler i Fritanke.no 20.10 at foreldre som holder sine barn borte fra skolegudstjenester, påfører dem religiøs analfabetisme. Senere i intervjuet hevder hun også at dette fører til at barna blir stående utenfor en viktig del av det hun omtaler som "de felles-norske referanserammene". Dette er alvorlige anklager mot foreldre som tar bevisste valg i forhold til en skole som blander sitt oppdrag som en allmen utdanningsinstitusjon med religiøs praksis.

Kunnskap og kompetanse er viktige demokratiske forutsetninger for å kunne delta i et samfunn. Da er det viktig å diskutere hvilken type kunnskap og ferdigheter som trengs, og hvordan denne kan formidles på en måte som er i pakt med menneskerettighetenes krav til obligatorisk undervisning: objektiv, kritisk og pluralistisk.

Å hevde at en gudstjeneste er nøytral eller objektiv, eller ikke forkynnende på den ene eller andre måten, er for meg en alvorlig nedvurdering av Den norske kirkes egen forståelse av de kirkelige ritualer. I tillegg er det en manglende respekt for annerledestenkende, og det er en problematisk videreføring av en kobling mellom det å være norsk og kristen på en bestemt måte, som er menneskerettslig utfordrende.

Det er en vesensforskjell på å oppsøke et gudshus som ledd i et undervisningsopplegg der man lærer om huset og de ulike symboler og funksjoner det rommer, og å delta i en religiøs handling som en gudstjeneste.

En annen sak er at det skal godt gjøres å unngå å få med seg hva kristendom og Den norske kirke er gjennom ti år i grunnskolen, selv uten å delta i skolegudstjenester.

Det må være foreldre og menigheters ansvar å gi barn et religiøst språk dersom foreldrene ønsker det, etter å ha respektert barnets egen rett til religions- og livssynsfrihet i takt med økende modenhet og alder. Meningen med kirkens trosopplæringsreform er nettopp å gjøre det til kirkens egen sak å tilby sine medlemmer opplæring i og til tro, mens skolens mandat skal være å gi kunnskap om ulike religioner og livssyn. Skolen skal også ivareta retten til ikke å tro på en likeverdig måte, og utvikle kritisk tenkning. Skolens språk kan og skal derfor ikke være et religiøst språk.

Så var det de felles-norske referanserammene.

Det å være norsk er mangetydig. Historien om kristendommens rolle i samfunnet opp gjennom tidene har mange nyanser som lett blir borte når seierherrene skriver historien. Kampen for religions- og livssynsfrihet, behandlingen av minoriteter og annerledes tenkende og levende mennesker, er noe av det som i liten grad formidles. Men det må også med. Ikke bare solskinnshistorien om den evangelisk-lutherske sekten som allierte seg med kongemakten og endte opp som enerådende statsideologi.

Igjen er kunnskap viktig - men også om det kritikkverdige. Elevene må lære at det vi kaller norsk og er stolte av har mange kilder og mange bidragsytere.

Skolens ansvar må være å formidle alt dette på en skikkelig og balansert måte. Skolen må gi kunnskap, ferdigheter og redskaper, som for eksempel kritisk tenkning, for å oppfylle sitt mandat. Dette må også gjelde religion, det noen oppfatter som hellige tekster og dogmer, samt andre kilder til kunnskap, viten og livstolkning. Det er bare da barnets selvstendige rett til religions- og livssynsfrihet ivaretas.

Igjen må vi spørre oss hvilken kunnskap som er viktig, og hvordan den best kan formidles. Et av de få konkrete eksemplene jeg har hørt om, er at man må kjenne bibelhistorien for å forstå sentrale norske litterære verk. Da tror jeg at strategien man har valgt med å undervise i bibelhistorie som del av kristendomsopplæringen i RLE, for så å håpe at eleven mange år senere, når hun eller han leser for eksempel Peer Gynt, skal klare å koble inn bibelhistorier fra de første skoleårene som tolkningsramme for Ibsens tekst, er den dårligst mulige.

Jeg tror mye mer på det omvendte: Les teksten, og gå så til de litterære kildene, som Bibelen. Et annet eksempel: diskuter rett og galt ut fra elevenes egne erfaringer, og gå så til filosofene og religionene og se hva de sier om samme tema.

Det å gå i kirken i forbindelse med jula er faktisk ikke særlig vanlig i Norge. Gjennom medieoppslag hver jul, ser det ut som om alle går i kirken, men dette er langt fra realiteten. I følge undersøkelsene som drøftes i boka "Religion i dagens Norge", er det 15 prosent av kirkens medlemmer som oppsøker kirken på juleaften og bare seks prosent av Den norske kirke medlemmer som går til gudstjeneste en gang i måneden eller oftere (2008). Den norske kirkes medlemstall utgjør pr. årskiftet 79,2% av befolkningen. Kirkegang er altså ikke så veldig norsk. De fleste nordmenn ser ut til å forstå hva det innebærer å være norsk uten kirkens hjelp. Kirken er og skal være et fellesskap av troende, ikke en norsk identitetsmarkør for alle borgere.

Motivene for å holde sitt barn borte fra skolegudstjenester behøver slett ikke å være forakt for religion eller frykt, og det bekymrer meg at en sentral politiker ikke ser det. Mitt motiv har vært respekt både for kirken og dens egenart, og for eget livssyn og mitt barns rett til å velge selv på et bedre grunnlag enn jeg opplever at skolen har gitt henne. I tillegg har mitt valg vært en reaksjon på at skolen går utover sitt allmenndannende mandat ved å akseptere religionsutøvelse som del av sine aktiviteter.

Min oppfordring til politikere og "kirken selv" er å rydde opp i denne uverdige sammenblandingen: Respekter at en gudstjeneste er en kirkelig handling og at religionsutøvelse ikke skal skje i skolens regi. La skole være skole, og kirken være kirke.

Og la oss slå fast en gang for alle: Du er ikke verken mer eller mindre norsk om du lar være å sende ditt barn til en gudstjeneste i et trossamfunn du ikke selv er medlem av!

Bente Sandvig
Fagsjef, Human-Etisk Forbund

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...