Ole P. Lien: Tro uten følelser er troløshet, i dobbel forstand

-Tro handler således ikke egentlig om meningen med livet, men om å leve i de gode følelsene av fellesskap og om fjerning av usikkerhet. Enhver ønsker ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.12.2010 kl 10:57

-Tro handler således ikke egentlig om meningen med livet, men om å leve i de gode følelsene av fellesskap og om fjerning av usikkerhet. Enhver ønsker å leve salig i sin tro. Alt som forstyrrer og gjør vanskelig disse basisfølelsene, skaper frykt og nedstemthet, og i verste fall sterke, ukontrollerbare hatreaksjoner.
Publisert: 15.12.2010

Jeg ligger litt på etterskudd i debatten, men prøver meg allikevel. For det jeg tar opp går aldri ut på dato. Fri Tanke publiserte 29.9 en undersøkelse fra USA som viser at amerikanske a-teister og agnostikere generelt sett har mer kunnskap om religion enn religiøse. I artikkelen er det opplista noen gode forklaringer på dette paradokset. Her er noen til om hvorfor religiøse ikke ønsker eller trenger for mye kunnskaper om religion generelt.

Gud kan som kjent ikke begripes med forstanden. Som det bibelske ordet går: Guds veier er uransakelige og kan ikke fattes i sin essens. Guds valg og bestemmelser kan ikke overprøves eller appelleres til noen overordnet instans. Gud er således ingen likeverdig partner å diskutere med. Gud er selv denne ene og siste overinstansen. Vi snakker altså om en udemokratisk ledelses- og styreform. Gjennom historien og blant en del av dagens nasjoner har teokratiet styrt nådeløst og udiskutabelt, angivelig med mandat fra ulike guder (som gjensidig utelukker hverandre). Samtidig sier for eksempel Jesus at hans rike ikke er av denne jorden og at den kristne skal skille mellom hva som tilkommer hhv. keiseren og Gud.

Den kristne sier på samme tid at vi fra Guds hånd er utstyrt med forstand og fornuft, for at vi skal berge oss i vårt jordiske rike. Dette er høyst paradoksalt siden forstand og fornuft i sin essens er evna til kritisk å spørre etter og undersøke verdens realiteter, og kunne nærme oss sannheten, herunder sannhetsgehalten i all verdens religioner... Fornuft og forstand var det som fødte opplysningstida, rasjonalitet, den moderne utvikling og sekulariseringen. Trolig var det de samme evnene og det samme iboende menneskelige behovet for å forstå og erkjenne som gjorde at Adam og Eva spiste av Kunnskapens tre. Et tre Gud merkelig nok hadde planta i Edens hage som en uimotståelig fristelse. Og deretter følger ei utrolig spennende historie om menneskenes tilskikkelser og kulturer, på godt som vondt. Det var altså denne ulydige viljeshandlingen som gjorde at mennesket fikk seg et liv, var det ikke?

Tilbake til trosopplevelsen:

Tro må først og sist grunnleggende forstås som en kompleks følelsesmessig situasjon for den enkelte troende. Troen drives ofte av at enormt sterke og eksistensielle følelser av håp og frykt settes i spill. Gudsrelasjonen (for eksempel til den kristne Faderen) kan ikke eksistere uten slike grunnleggende bundne følelsesrelasjoner. Gud er den store allvitende som har bestemt menneskets egentlighet, vår naturlige tilstand. Denne bestemmelsen er udiskuterbar, autoritært gitt. Det enkelte menneske kan bare velge mellom å godta sin guddommelige bestemmelse, eller velge den bort (avvike og synde). Gud er enedommer og siste ankeinstans, som først gir fasiten uendelig langt framme på Dommens dag.

Enhver tvil om denne gudsbestemmelsen åpner opp for frykten for forføring fra Djevelen. Derfor må tvil bekjempes. Derfor framstår konkurrerende religioner som farlige forførere, og ateister som kyniske fordervere. Alle disse leder bort fra den smale sti til fellesskapet med Gud og frelsen. Frykten for fortapelsen er en overveldende følelse som aktiviserer sterke overlevelsesfølelser.

I dette ligger kilden til religiøs fundamentalisme av alle slag. For eksempel de mange sterkttroende abortmotstandere i USA som i all sin selvrettferdighet setter seg til doms over medmennesker og er villige til å drepe for den gode sak, på vegne av Gud selv. I de samme miljøene oppstår tragikomiske utsagn som at Gud skulle nedrige seg selv til så smålig å hate Norge og nordmenn og straffe oss. Det er svært nærliggende å tolke dette som en overføring av egne sterke fryktfølelser hos de som kommer med slike utsagn, denne gangen på oss troskyldige nordmenn... Slike naive og ureflekterte forestillinger vitner om at mye religion og tro i bunn og grunn er irrasjonelle forestillinger, kunnskapløshet og følelser på avveier. Hva verre er enda: Ureflekterte og naive religiøse følelser disponerer den enkelte for manipulerende krefter og ukritiske handlinger og tanker.

Tro kan ikke grunnleggende erkjennes. Guds nærvær og kraft og lys (merk de positive metaforene) kan kun oppleves og kjennes i følelsene, i en rus av endomorfiner og lettelser. Troen gir "fred i sjelen", heter det. Nettopp. Det er dette som er målet: Å komme til fred med seg selv og Gud. Harmoni. Hva større og mer kan et menneske ønske seg? Den troende nærmer seg til en "vegetativ" tilstand med et minimum av kritisk refleksjon.

Tro handler således ikke egentlig om meningen med livet, men om å leve i de gode følelsene av fellesskap og om fjerning av usikkerhet. Enhver ønsker å leve salig i sin tro. Alt som forstyrrer og gjør vanskelig disse basisfølelsene, skaper frykt og nedstemthet, og i verste fall sterke, ukontrollerbare hatreaksjoner. (Men for all del, mange troende er også sterkt tvilende. Men å leve slik mellom tro og tvil er i lengden enormt krevende og slitsomt, noe de færreste makter.)

Det er kun religion og tro som er mediert av fornuft, som er diskuterbar. Tro basert på følelser lar seg logisk sett ikke eksternalisere og dermed diskutere. Derfor gjelder regelen: Min tro er og forblir din overtro. Til nød kan en del personlige opplevelser diskuteres når de har en ytre referanse, fellesopplevelser og indisier på gudommelig inngripen. Diskusjoner forutsetter videre kunnskaper og kritisk distanse. Diskusjonens emne må kunne bestemmes som reelt, og har eksistens uavhengig av den enkeltes indre tilstander. Dette er ofte vanskelige øvelser å delta i for den sterkttroende hvis eksistensielle og mentale robusthet henger på gudstroen.

(Dette innlegget er intet forsøk på å banalisere og redusere den enkeltes religiøse behov. Men mer et bidrag til å klargjøre diskusjonene om fenomenet tro og religion.)

Ole P. Lien

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...