Egypt og Pakistan stoppet humanistisk sharia-kritikk

IHEU anklager muslimske land for å undergrave menneskerettighetene. Men da kritikken skulle legges fram i FN, lyktes det representanter fra Egypt og Pakistan å legge hindringer i veien.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.11.2013 kl 11:24

I 1990 ble 45 muslimske land i Den islamske konferanse, OIC, enige om en "spesialtilpasning" til den universelle menneskerettserklæringen fra 1948, kalt Kairo-erklæringen. Fundamentet for erklæringen er den muslimske sharia-lovgivingen.

Den internasjonale humanistorganisasjonen IHEU er sterkt kritisk til denne muslimske "spesialversjonen" av menneskerettighetene. De mener den bryter på helt grunnleggende punkter med den universelle menneskerettighetserklæringen, blant annet fordi sharia gir kvinner og menn ulike rettigheter, samt at sharia forbyr kritikk av religion.

IHEU konstaterer også at Kairo-deklarasjonen ikke på noe punkt refererer til den universelle menneskerettighetserklæringen fra 1948, mens sharia-loven altså vises til flere steder.

Avbrytelser fra Egypt

Da IHEU tidligere denne måneden skulle legge fram kritikken i FNs menneskerettighetsråd, ble de raskt avbrutt av representantene fra Egypt og Pakistan.

De to ønsket åpenbart ikke at IHEU skulle få legge fram sine synspunkter.

Straks etter at IHEUs talsperson Roy Brown hadde startet argumentasjonen for at Kairo-deklarasjonen er i strid med menneskerettighetene, ble han to ganger avbrutt av representanten fra Egypt.

Innvendingene var av formalistisk art. Han mente at Brown ikke kunne kritisere Kairo-erklæringen, fordi dette "ikke var på dagsorden". Han ble i begge tilfellene avvist av møtelederen og Brown fikk lov til å fortsette.

- Dette er fornærmende for vår tro

Brown begynte deretter å argumentere for hvorfor sharia-lovgivingen, som Kairo-deklarasjonen er basert på, er inkompatibel med den universelle menneskerettighetserklæringen. Da ble han igjen avbrutt av den egyptiske representanten, og denne gangen kom det også en protest fra representanten fra Pakistan.

- Vi kan ikke diskutere sharia her. Det er et alt for kontroversielt tema. Ytringsfrihet er viktig, men den kan ikke brukes til å kritisere sharia på denne måten. Det er fornærmende for vår tro å diskutere dette temaet i dette forumet. Så jeg vil be representanten fra IHEU begrense sine kommentarer til menneskerettigheter, og ikke kritisere sharia, sa den pakistanske representanten.

Dette ble tatt til følge av møtelederen. Brown fikk dermed ikke lov til å fullføre sitt argument om på hvilken måte sharia, og dermed Kairo-deklarasjonen, bryter med den universelle menneskerettighetserklæringen.

Brown avsluttet da kort med å oppfordre FNs medlemsnasjoner til å være på vakt mot forsøk på å vanne ut de universelle menneskerettighetene med "lokale tilpasninger" som Kairo-deklarasjonen.

- Et planlagt overfall

IHEU er misfornøyd med behandlingen Roy Brown fikk i FNs menneskerettighetsråd.

- Stadige avbrytelser har en negativ effekt på enhver uttalelse fordi publikum straks blir mer opptatt av avbrytelsene enn selve saken. I dette tilfellet gjorde innvendingene at et godt begrunnet og forberedt argument ble redusert til enkel polemikk, skriver organisasjonen i en uttalelse.

Roy Brown selv mener hele tildragelsen var et planlagt overfall fra Egypt og Pakistans side.

- Det er ingen tvil om at representantene fra Egypt og Pakistan hadde planlagt denne protesten, etter å ha lest og blitt advart av vårt framlegg på forhånd, sier han.

IHEU peker også på at et effektivt forbud i FNs menneskerettighetsråd mot å kritisere sharia på grunn av "respekt for religion", i praksis vil gjøre det forbudt å kritisere åpenbare krenkelser av menneskerettighetene.

Organisasjonen er også bekymret over at de muslimske landene nå kan fortsette å late som om det ikke er noen konflikt mellom Kairo-deklarasjonen og den universelle menneskerettighetserklæringen.

Ingen av de andre representantene i FNs menneskerettighetsråd tok ordet i debatten og forsvarte Browns rett til å fremme kritikken. FNs menneskerettighetsråd består av 47 land. Norge er ikke representert.

Lenker:

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...