Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

For en uke siden bevilget kirkeminister Trond Giske 73 millioner for å styrke demokratiet i kirka. Nå spørs det om han får en ekstraregning på 7,55 millioner.

Vurderer sak: - Penger til kirkedemokrati må kompenseres

- Jeg er innstilt på å gå til sak mot staten hvis ikke alle de 73 millionene til kirkedemokrati blir kompensert fullt ut for de andre tros- og livssynsorganisasjonene, sier STL-leder Bente Sandvig.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.02.2009 kl 13:14

Lov om "trudomssamfunn og ymist anna" fra 1969 slår fast at tros- og livssynsorganisasjonene utenfor Den norske kirke har krav på "om lag det samme som staten har budsjettert til Den norske kirke".

I praksis blir dette løst ved at kirkebevilgningen deles på antall kirkemedlemmer. Denne summen blir så ganget opp med antall medlemmer i de ulike tros- og livssynsorganisasjonene og delt ut.

I forrige uke ble det kjent at staten totalt vil bruke 73 millioner på å styrke demokratiet i kirka. Fem av disse millionene er allerede bevilget over statsbudsjettet, og danner en del av beregningsgrunnlaget. Resten (68 millioner) kom som en ekstraordinær bevilgning nå.

Ifølge Vårt Land har kirkeminister Trond Giske sagt at disse ekstra 68 millionene ikke skal føre til økte utbetalinger til de andre tros- og livssynsorganisasjonene.

- Vi har ikke tenkt på det på den måten. Demokratipengene utgjør jo ikke store summen per person, sier Giske til Vårt Land.

Ikke avklart

Nå kan det imidlertid tenkes at Giske har vært for rask på avtrekkeren.

Økonomisjef i Human-Etisk Forbund, Rolv G. Birketvedt, forteller at departementet nå vurderer om dette skal kompenseres likevel.

- Første gang jeg snakket med departementet, sa de at kirkedemokratipengene var en "ekstraordinær bevilgning" som ikke ville bli kompensert, forteller han.

Men dagen etter fikk han ny beskjed.

- Morgenen etter ringte de meg og fortalte at dette nå vurderes på politisk hold likevel. Det virker altså som de tenker seg om. Saken er dermed ikke avklart, understreker Birketvedt.

Innstilt på sak hvis staten ikke kompenserer

Leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynsorganisasjoner (STL), Bente Sandvig, mener det er åpenbart at de 68 friske millionene må inn.

- Slik jeg ser det vil det være svært problematisk både i forhold til loven og i forhold til menneskerettighetene, hvis dette ikke kompenseres, sier hun.

Sandvig advarer mot den situasjonen som da vil oppstå.

- Prinsippet her er likebehandling. Hvis dette ikke kompenseres, får vi en situasjon der ikke-medlemmer av kirken, gjennom skatteseddelen, er med og finansierer demokratireformen til trossamfunn de ikke er medlem av. Dette er svært problematisk i forhold til menneskerettighetene, sier hun.

- Er du innstilt på å gå til sak mot staten hvis de insisterer på at pengene ikke skal kompenseres?

- Det er i hvert fall min tilrådning, men jeg vil understreke at dette ikke er drøftet i STL ennå.

- Hva gjør du hvis dere ikke blir enige i STL?

- Da kan kanskje Human-Etisk Forbund og andre organisasjoner som er enige gå til sak sammen. Men først må vi jo avvente dette og se hva staten bestemmer seg for, understreker hun.

Sandvig legger til at det er underlig om staten skulle legge seg på en slik linje nå, ettersom det enstemmige stat/kirke-forliket fra i fjor faktisk legger opp til å grunnlovsfeste likebehandling mellom livssyn.

Beregner ut fra budsjettene

Sandvig og Birketvedt forteller at det offentlige, og da spesielt kommunene, beregner tilskudd til tros- og livssynsorganisasjonene kun ut fra det ordinære budsjettet til kirken. Eventuelle revideringer og ekstrabevilgninger som legges til senere blir normalt ikke regnet med.

Dette gjør at mange penger som reelt sett går til kirken ikke blir kompensert. I tillegg åpner dette for at en kommune kan unndra penger fra beregningsgrunnlaget ved å legge det ordinære kirkebudsjettet lavt med vilje, og så bevilge resten "ekstraordinært".

Bente Sandvig tror dette skjer i en del kommuner. Hun forteller at Human-Etisk Forbund hadde en gjennomgang av dette for rundt ti år siden.

- Vi avdekket at det var et betydelig sprik i en del kommuner mellom hva som hadde blitt satt av i det ordinære kommunebudsjettet, og hva som reelt sett ble bevilget til kirken gjennom året. I tillegg var det vanlig å holde investeringer som bygging og vedlikehold av kirker utenfor, selv om dette i henhold til loven også skal regnes med, forteller Sandvig.

Hun legger til at Human-Etisk Forbund også fikk klare indikasjoner den gangen på at dette var en uttalt strategi for å spare penger i enkelte kommuner.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook