Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Går det som Trond Giske vil, skal det sendes ut valgkort til hvert kirkevalg. - Dermed vil vi få en opprydding i kirkeregisteret hvert fjerde år, poengterte han. Her fra da Trond Bakkevig overleverte utredningen om demokratireformen i april 08. Foto: KKD

Går det som Trond Giske vil, skal det sendes ut valgkort til hvert kirkevalg. - Dermed vil vi få en opprydding i kirkeregisteret hvert fjerde år, poengterte han. Her fra da Trond Bakkevig overleverte utredningen om demokratireformen i april 08. Foto: KKD

Totalt 73 millioner til kirkedemokrati

73 millioner offentlige kroner er nå totalt sett bevilget for at Den norske kirke skal få "sterkere bånd til det norske folk".

Publisert:

Sist oppdatert: 02.02.2009 kl 15:23

Kultur- og kirkeminister Trond Giske kunngjorde i dag at regjeringen nå totalt har satt av 73 millioner kroner til gjennomføringen av Den norske kirkes demokratireform, som Bakkevig-utvalget presenterte i april i fjor. Førstkommende fredag blir innstillingen (ot.prp.) sendt til Stortinget.

Fem av de 73 millionene ble satt av i statsbudsjettet. Nå kommer en tilleggsbevilgning på 68 millioner.

23 av de 73 millionene skal brukes til å sende ut valgkort og informasjon til 3,2 millioner stemmeberettigede over 15 år.

Det øvrige skal gå til en lokal pott til informasjonstiltak og gjennomføring (27 mill.), og en nasjonal pott på 23 millioner til sentral kursing, informasjonstiltak, administrasjon og evaluering.

Giske tror "noen titusener" vil melde seg ut

Giske understreket på dagens pressekonferanse at en viktig bieffekt av valgkortutsendelsen, er at man får informert kirkemedlemmene om at de faktisk er medlemmer og at det mulig å melde seg ut hvis man skulle mene seg feiloppført.

På dagens pressekonferanse kom Trond Giske med et langt forsiktigere anslag på hvor mange dette kan angå, enn tall som tidligere har vært oppe.

- Jeg regner med det dreier seg om toppen noen titusener, sa han.

I februar 2007 regnet imidlertid Fritanke.no ut at tallet kan ligge rundt 120.000, mens tidligere leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Jan Benjamin Rødner, har anslått tallet til å ligge rundt 200.000.

Giske forsikret ellers om at det skal gå tydelig fram i utsendingen at dette er noe man får fordi man er oppført som kirkemedlem.

- Valgkortet og informasjonsbrosjyren er selvsagt ikke laget ennå, men intensjonen er at utmeldingsmuligheten skal gå klart og tydelig fram. Det skal ikke være noen tvil om at man får dette fordi man er kirkemedlem. Det blir vel en tekst a-la: "hvis du mener at du er feiloppført i kirkeregisteret, kan du melde fra her og bli strøket", sa Giske på spørsmål fra Fritanke.no.

Han understreket at det er viktig for regjeringen at kirkens medlemsregister blir så nøyaktig som mulig.

Stort sett det samme som Bakkevig

Regjeringen holder ellers fast på opplegget fra Bakkevig-utvalget, som i april i fjor la fram sin utredning om demokratireform i kirka.

Ett av de sentrale grepene regjeringen vil gjennomføre, er at kirkevalg skal arrangeres samtidig som offentlige valg. Human-Etisk Forbund har protestert kraftig på dette, men Trond Giske ser ingen prinsipielle betenkeligheter ved ordningen slik den er foreslått.

- Dette ville ha vært problematisk hvis det offentlige valget og kirkevalget ble avholdt i samme lokale. Men jeg ser ingen prinsipielle problemer med at det er kirkevalg samtidig i et annet rom i samme bygning. Det er bare en praktisk tilrettelegging for de som ønsker å delta i begge valgene. De to valgene skal ellers ikke være koblet på noen måte, understreket statsråden.

Det er ikke satt av penger til frikjøp av folk som tar på seg tillitsverv i kirken, som Bakkevig-utvalget foreslo.

Nødvendig for endringer i statskirkeordningen

Demokratireformen i kirken er en helt sentral del av fjorårets statskirkeforlik.

Ap og Sp, de to mest statskirkevennlige partiene, har satt det som en betingelse at det indrekirkelige demokratiet styrkes, før de kan gå med på å løsne på båndene mellom kirke og stat.

Ap har ikke ønsket å tallfeste noen grense for hva de mener er "nok demokrati", men Giske antydet i dag at man nok ikke kunne forvente seg en høyere valgdeltagelse enn 14-15 prosent, som man har greid i Sverige.

Så da får man vel anta at han synes det er "nok", selv om Giske understreket at Aps forventninger ikke er knyttet til at man skal nå et visst resultat, men til at det innføres mer demokratiske valgstrukturer.

Senterpartiet har vært langt klarere på hva de forventer. Selv om de ikke har tallfestet fra sentralt hold hvor høy valgdeltagelsen bør bli, var Sps stortingsrepresentant Inger Enger tydelig på dette i et intervju med Fritanke.no fra april 2008.

- Vi krever en reell forbedring i det kirkelige demokratiet, blant annet i form av økt valgdeltagelse. Hvis vi ikke er fornøyd i 2012 kommer vil til å gå imot, sa hun til Fritanke.no.

Leder av Senterungdommen, Christina Ramsøy, var enda tydeligere da Fritanke.no snakket med henne i desember 2008.

Ramsøy sa at hun neppe vil stemme for statskirkeforliket nærmest uansett hvordan det går med demokratiprosessen i kirken. Hun fortalte at mange stortingsrepresentanter for Sp føler det på samme måte.

Men det spiller ikke så stor rolle hva Sp gjør. Statskirkeforliket bli vedtatt i 2012 med det nødvendige 2/3-flertall, så lenge Ap stemmer for. Det er altså de som sitter i vippeposisjon. Alle de andre partiene støtter forslaget uten forbehold.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook