Den norske kirke får 158 millioner kroner mer fra staten neste år. I forhold til saldert budsjett for inneværende år øker bevilgningen med 10,9 prosent.

Tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken får penger på grunnlag av kirkebevilgningen. Kirkebevilgningen deles først på antall kirkemedlemmer. Den summen man da kommer fram til, ganges så opp med antall medlemmer i det enkelte tros- og livssynssamfunn.

158 nye kirkemillioner delt på 3.848.841 kirkemedlemmer (SSB pr. 31.12.09) blir 41,05 kroner pr. kirkemedlem.

Ganger vi 41,05 kroner opp med antall støtteberettigede medlemmer i Human-Etisk Forbund (ca. 85.000 inkl. innrapporterte barn*) får vi 3.489.250 kroner i ekstra statstilskudd i forhold til i fjor. Dette er en mye sterkere økning enn i fjor.

Den samme prosessen gjentas i kommuner landet over, men her er det natulig nok vanskeligere å si noe om de totale bevilgningene øker eller minker.

Færre kirkemedlemmer spiller inn

Samtidig som kirkebevilgningen øker, synker antall medlemmer i kirken. Siden i fjor har kirken mistet 26.000 medlemmer. 79,2 prosent av befolkningen var medlem av Den norske kirke ved siste årsskifte (mot 85% i 2000).

Det reduserte antallet kirkemedlemmer gjør også at tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken får mer penger, ettersom det er dette tallet kirkebevilgningen deles på. Jo færre medlemmer å dele på, jo høyere vil summen pr. medlem bli.

Reduksjonen på 26.000 kirkemedlemmer fra 2009 til 2010 gir imidlertid ikke mer enn rundt 23.000 kroner ekstra til Human-Etisk Forbund, ifølge Fritanke.nos utregninger. Summen pr. hode, på grunn av medlemsreduksjonen i kirken, stiger med 27 øre, fra 40,78 til 41,05 kroner.

27 millioner mer til trosopplæring

Trosopplæringsreformen i kirken får 27 av de 159 millioner ekstra kronene som staten drysser over statskirken. Dermed er totalbevilgningen til trosopplæringsreformen oppe i 200 millioner kroner årlig. Dette er fortsatt 50 millioner mindre enn det kirken ble lovet da trosopplæringsreformen ble vedtatt i 2006.

Mestparten av de 158 ekstra millionene er en økning i kirkens administrasjonsutgifter, som for eksempel etablering av presesfunksjon, tolv kulturrådgiverstillinger som tidligere har vært budsjettert under Kulturdepartementet, samt flytting av Samisk kirkeråd til Tromsø. Flere detaljer her.

Mer til rentekompensasjon for kirkevedlikehold

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet legger også inn 400 millioner kroner ekstra til rentekompensasjonsordningen for oppussing av kirkebygg. Dette er penger som utløses hvis kommunene pusser opp kirker. Da slipper de å betale renter på eventuelle lån.

Det er usikkert hvordan dette vil slå ut når det gjelder kompensatoriske utbetalinger til Human-Etisk Forbund og de andre tros- og livssynssamfunnene.

For det første må det aktuelle kirkebygget være nyere enn 1850. Dernest må kommunebevilgningen til kirkevedlikehold legges inn i det ordinære kommunebudsjettet, og ikke komme i budsjettrevideringer.

Det er nemlig bare bevilgninger i ordinære budsjett som utløser utbetalinger til HEF og de andre. Dette åpner for at kommunene kan spare penger ved å bevilge penger til kirken i revidert budsjett. Bente Sandvig kommenterer dette nederst i denne saken.

- Merkelig at HEF skal juble over mer til kirken

Kirkestatsråd Rigmor Aasrud er i glad for å kunne presentere det hun kaller et historisk godt kirkebudsjett.

- Midler til trosopplæring, flere prester og penger til å gjennomføre kirkevalgene på en god måte, vil sette kirken bedre i stand til å møte de mange aktuelle utfordringene, sier hun.

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er naturlig nok fornøyd med at forbundet får mer penger, men stusser som vanlig over finansieringsmodellen.

- Det er det gode gamle paradokset da, at vi skal juble når kirken får mer penger. Det er jo en underlighet. Samtidig må selvsagt staten gi penger til de andre, når de bevilger penger til statskirken. Noe annet ville ha vært menneskerettighetsstridig forskjellsbehandling, sier hun.

Mile synes det er et paradoks at bevilgningene til Den norske kirke øker i en tid der man er i ferd med å løsne på båndene mellom stat og kirke.

* HEF har rundt 77.000 medlemmer over 15 år. Disse får tilbud om å oppgi sine barn, slik at HEF kan søke støtte for disse. Barna regnes på ingen måte som medlemmer i forbundet, og strykes automatisk når de blir 15 år. Pr. i dag står det rundt 9000 barn under 15 år i registeret, men siden antallet er usikkert har vi valgt å regne med 8000.