Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Gutt leser i koranen på en koranskole på Grønland i Oslo. Foto: Fredrik Bjerknes/Dagsavisen/Samfoto

Jan Bøhler ba regjeringen svare om tilsyn av koranskoler

Ett år etter stortingsvedtaket svarte statsråd Ropstad at anmodningsvedtaket ville bli tatt med inn i arbeidet med ny tros- og livssynslov.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.06.2019 kl 09:50

I mai i fjor ba Stortinget regjeringen om å «gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.»

Vedtaket kom etter et forslag fra Arbeiderpartiet og SV januar samme år, og ble vedtatt i Stortinget med støtte fra Rødt og Fremskrittspartiet.

Onsdag denne uken fulgte stortingsrepresentant Jan Bøhler (AP) opp saken under Stortingets spørretime. Her spurte han: Hva har regjeringen gjort for å følge opp vedtaket til nå, og hva vil man gjøre framover?

Bøhler understreket også fra talerstolen at dette er viktig å gjøre dersom vi ønsker å lykkes med integreringen blant barn og unge og bygge opp felles oppvekstmiljøer i årene framover.

Like muligheter

Under en panelsamtale om koranskoler i Norge i regi Født Fri og LIM (Likestilling, integrering og mangfold) tirsdag kveld utdypet Bøhler til Fri tanke sitt engasjement i nettopp denne saken:

– Jeg er opptatt av at barn og unge får like muligheter til å integrere seg i det norske samfunnet, og at særlig jenter ikke skal utsettes for sosial kontroll og lære seg undertrykkende mønstre på skolene til trossamfunnene. Derfor har vi stort behov for å vite hva som foregår der, og hvordan undervisningen legges opp, sier Bøhler.

Han mener at slik situasjonen er i dag, er det for mange adskilte oppvekstmiljøer, både i hans nærområde i Groruddalen i Oslo, og andre steder i landet.

– I de nærmiljøene jeg kjenner er det for mye sosial kontroll.

– Det vil jeg jobbe for at vi skal å unngå, og da må vi ta opp alt som kan påvirke det. Tilsyn av slike skoler er én av de tingene.

– Hva slags tilsyn med trossamfunnenes læreopplegg er det du foreslår?

– Det må utformes når det kommer i gang. Men det handler om at det skal være åpenhet rundt oppleggene, og mulighet for at de som skal føre tilsyn på vegne av statlige myndigheter skal kunne få sette seg inn i det som foregår. De må jo da finne gode arbeidsmetoder, og gjerne samarbeide med trossamfunnene om dette. Det handler om åpenhet og tilgjengelighet, og skal på ingen måte være noe inngrep i trosfriheten.

– Det er for eksempel viktig å vite om gutter og jenter holdes hver for seg fra barnsben av, om undervisning foregår på norsk og om det læres opp til sosial kontroll.

Trosopplæring sentral for trossamfunn

Det første forslaget ble stillet til kunnskapsdepartementet. Etter rokeringer i regjeringen har saken havnet i Barne- og familiedepartementet, og det var dermed statsråd Kjell Ingolf Ropstad som svarte Bøhler under Spørretimen.

– Trosopplæring av barn og unge er en sentral del av virksomheten i Den norske kirke, og i mange andre trossamfunn i Norge. Det er viktig at trosopplæringen skjer i en trygg ramme og er tilpasset ungenes modenhetsnivå, sa Ropstad.

Han fremhevet videre at hverken koranskole, søndagskole og annen trosopplæring i trossamfunn er underlagt offentlig tilsyn etter gjeldende lovverk. Dette i motsetning til skoler godkjent etter friskoleloven. Det er å regne som en fritidsaktivitet i regi frivillige organisasjoner, og dermed ikke en pålagt offentlig oppgave som skulle kreve tilsyn. Men selvsagt må trosopplæringen rette seg etter norsk lov.

– Jeg legger til grunn at anmodningsvedtaket representant Bøhler tar opp i sitt spørsmål gjelder vilkår for å motta tilskudd som trossamfunn. Som representant Bøhler formodentlig er kjent med, er tilskuddsordningen for trossamfunn utenfor Den norske kirke en lovfestet og rettighetsbasert ordning. Nye vilkår for tilskudd kan dermed ikke innføres uten en lovendring.

– I proposisjon 1S 2018-2019 fra Kulturdepartementet ble Stortinget orientert om oppfølgingen av anmodningsvedtaket. Her heter det at arbeidet vil bli fulgt opp i arbeidet med ny lov for tros- og livssynsamfunn. Regjeringen tar sikte på å legge frem en proposisjon om ny lov for tros- og livssynsamfunn så raskt som mulig. Hvilke vilkår og krav som skal gjelde for tilskuddsmottakende tros- og livssynsamfunn vil være en del av det arbeidet, avrundet Ropstad svaret.

Tvil om holdning

Bøhler fulgte opp med å understreke at dette er et spørsmål som både handler om minoritetsmiljøer og om hvorvidt det norske samfunnet skal lykkes med integrering. Videre uttrykte han bekymring når det kom til statsrådens innstilling til dette temaet.

– Jeg blir litt i tvil når jeg hører statsrådens argumentasjon om han er enig i vedtaket eller ikke. Eller om han har en holdning som ikke er i tråd med vedtaket, sa Bøhler.

Ropstad forsikret at han er svært opptatt av disse problemstillingene, både når det kommer til kamp mot overgrep mot barn, ekstremisme og det å sikre at det ikke utføres negativ sosial kontroll.

– Det er viktig for meg. Og det er en del av arbeidet. Det er flere anmodningsvedtak som vil bli fulgt opp i det arbeidet vi ønsker å levere til Stortinget så snart som mulig.

– Samtidig vil jeg understreke det at innblanding i trossamfunns indre liv skal, uansett om det er opplæring eller forkynnelse, gjøres på sikkert grunnlag og med kløkt, dersom det skal være nødvendig å gjøre det. Men jeg kan dessverre ikke gå mer inn på konkret oppfølging. Det vil Stortinget få mulighet til både å se og diskutere når ny lov blir presentert om kort tid.

Trosfrihet

Henvisningen til at tilsyn skulle berøre trosfriheten ville ikke Bøhler si det var grunnlag for å hevde. Han mener at det er stor forskjell på å blande seg inn i religionsfrihet og autonomien i en tro, og det å blande seg inn i forhold som har stor betydning for oppvekstmiljøene. Han pekte blant annet på enkelte miljøers krav om kjønnssegregering eller krav til bekledning for deltakelse.

– Det har ingenting med trosfrihet og gjøre, sa Bøhler.

Statstråden forsikret at han forstår behovet for å ville bekjempe undertrykking, ekstremisme og negativ sosial kontroll.

– Den deler jeg fullt ut. Men akkurat hvordan et eventuelt tilsyn, hvem som skal utføre det, hvordan det skal gjøres, hva som skal være konsekvenser, hvilke vilkår det eventuelt skal være – det kan jeg ikke komme inn på nå.

– Jeg deler engasjementet for å beskytte barn. Men også sikre trosfrihet, som jeg tror vi er fullt ut enige om at skal være rådende i dette landet.