Fredag før påskeuka publiserte vi en artikkel der styrelederen i Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen, og fem av de tolv fylkeslederne vi fikk kontakt med sier at de ønsker å avvikle kirkeasylet.

Det norske kirkeasylet er en statlig instruks til politiet som sier at de «av respekt for kirken som hovedregel ikke skal gå inn i kirker og bedehus med makt for å hente utlendinger som skal sendes tilbake til hjemlandet».

– Jeg er tilhenger av at norsk lov skal gjelde i hele Norge. Har man fått behandlet søknaden sin og fått lovlig avslag etter norsk lov, så bør man også etterkomme norsk lov. Det bør ikke finnes noen utenomrettslige institusjoner som vilkårlig kan overprøve lovlig fattede vedtak, uttalte styreleder Tom Hedalen i artikkelen.

Hovedstyremedlem uenig med styreleder

Hedalen og de fem fylkeslederne fikk svar fra hovedstyremedlem Christian Lomsdalen mandag i påskeuka. Han er uenig og mener Human-Etisk Forbund ikke bør engasjere seg for å få avviklet kirkeasylet. Til det er feilene som begås i statsapparatet for mange, mener han.

Saken har også blitt diskutert på Facebook. HEF-medlem i Bergen, Camilla Constanse Strøm-Andresen, er blant dem som reagerer negativt på antydningene om at HEF kan gå inn for å avvikle kirkeasylet.

– Så lenge mennesker har behov for beskyttelse fra den urettferdige og inhumane asylpolitikken vi har i dag, så er det likegyldig for meg hvilken institusjon som gir de husly. Selv om jeg i prinsippet mener at norsk lov skal gjelde også i kirken, så mener jeg at her må humanisme komme foran livssynspolitikk, skriver hun.

To fylkesledere sier ja til kirkeasyl, en sier nei

I går, tirsdag, tok vi kontakt med de seks fylkeslederne vi ikke fikk kontakt med før påske. Av de seks vi prøvde å få kontakt med, har vi fått svar fra fem. To av dem støtter kirkeasyl, en sier nei og to er usikre.

Den første vi snakket med er Inger Haug, fylkesleder i Hedmark. Hun er sterk tilhenger av kirkeasyl og mener det er feil av Human-Etisk Forbund å gå inn for å fjerne dette.

– Et samfunn bør ha en arena hvor personer som søker tilflukt kan være trygge. Den institusjonen vi har i dag, som sikrer dette, er kirkeasylet. Å oppheve kirkeasylet vil være å fjerne denne muligheten. Som forvaltere av en humanistisk etikk bør vi i Human-Etisk Forbund forsvare kirkeasylet inntil vi har en annen ordning som kan ivareta samme funksjon, sier Haug.

Fylkesleder i Rogaland, Signe Lill Maas, synes dette er en vanskelig sak og er ikke klar for å ta tydelig stilling. Hun er ikke noen tilhenger av at det skal finnes «hellige rom» som er hevet over loven, samtidig som hun også synes det også er bra at det finnes et sted flyktninger kan komme til når det er krise og de har fått avslag.

– Men først og fremst bør vi holde oss til norsk lov og prøve å endre den, presiserer hun.

Linda Andal, nyvalgt fylkesleder i Østfold, synes ikke Human-Etisk Forbund bør gå inn for å avskaffe kirkeasyl.

– Jeg er ganske enig med Christian Lomsdalen. Kirkeasyl er en nødvendig sikkerhetsventil, sier hun.

Fylkesleder i Oppland, Tore Nyeggen, står på den andre siden. Han er enig med styreleder Tom Hedalen og synes kirkeasylet bør avskaffes.

– Jeg ser poenget med at kirkeasylet er en sikkerhetsventil, men jeg synes ikke det veier tungt nok. Man får heller jobbe for å endre loven. Det er ikke holdbart prinsipielt at politiet skal holde seg unna «hellige rom». Hvem skal definere det? Kan vi i Human-Etisk Forbund også bestemme at våre lokaler er «hellige»? Hvor går grensen? spør Nyeggen.

OPPDATERT: Fylkesleder i Akershus, Kaja Sofie Toresdatter Lorentzen, skriver i en sms til Fritanke.no at hun er imot kirkeasyl der kirkerommet blir brukt som en frisone. Slik sett er hun enig med styreleder Tom Hedalen. Samtidig legger hun vekt på det menneskelige aspektet rundt å ta vare på mennesker i en svært vanskelig og sårbar situasjon, og konkluderer med at det burde finnes noen frisoner for mennesker i nød, der politiet ikke har anledning til å bruke makt. Hvordan dette burde løses har hun imidlertid ingen løsning på.

En fylkesleder har ennå ikke svart på våre henvendelser: Det er Morten Moa som er fylkesleder for det nye, samlede Trøndelag fylke.

Generalsekretæren: – Det har vært riktig å støtte kirkeasylanter

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger, understreker at forbundet ikke har noen vedtatt holdning til kirkeasyl. Han poengterer imidlertid at Human-Etisk Forbund tidligere har støttet kirkeasylanter.

– I de tilfellene jeg har hørt om, tror jeg den støtten har vært riktig, sier han.

Enger mener diskusjonen rundt kirkeasyl egentlig er en diskusjon om sivil ulydighet.

– Sivil ulydighet kan være riktig i en del saker som sikkerhetsventil mot statlige overgrep. Men hvorvidt Human-Etisk Forbund bør anerkjenne kirkeasyl som legitim sivil ulydighet vil jeg ikke ta stilling til. Det er en sak for forbundets styrende organer, sier han.

Brun-Pedersen: – Ikke glem Abbas og Fozia Butt

Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, har i sakens anledning spurt Fritanke.no om vi kan publisere en appell han holdt i 2010 til fordel for søskenparet Abbas og Fozia Butt som den gangen satt i kirkeasyl i Holmlia kirke i Oslo.

Norske myndigheter hadde da bestemt at de to skulle tvangssendes til Pakistan på grunn av en formell feil rundt oppholdstillatelse som deres mor gjorde på 90-tallet. De to søsknene, som den gangen var 18 og 19 år gamle, hadde bodd i Norge fra de var tre og fire år gamle.

Saken endte med at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) i 2012 dømte Norge og slo fast at det var i strid med menneskerettighetene å utvise søskenparet. Dermed fikk de to bli.

Jens Brun-Pedersen mener saken er et godt eksempel på at kirkeasyl noen ganger er en helt nødvendig sikkerhetsventil mot menneskerettighetsstridige vedtak.

– Appellen er ment som en kommentar til uttalelsene fra styreleder og noen av fylkeslederne i Fritanke.no-artikkelen før påske. Jeg ønsker bare å informere om at det vil være et brudd på tidligere politikk i Human-Etisk Forbund hvis vi går inn for å avskaffe kirkeasyl. Jeg mener vi tidligere har forsvart dette som en nødvendig sikkerhetsventil, sier han.

Brun-Pedersen understreker at dette egentlig handler om hvorvidt sivil ulydighet kan være riktig i visse tilfeller.

– De fleste er jo enig i at sivil ulydighet kan rettferdiggjøres noen ganger. Den fellende dommen mot Norge i Strasbourg viser ihvertfall at kirkeasyl var høyst nødvendig i saken til Abbas og Fozia Butt, sier han.

– Ser du noen problemer med at du som administrativt ansatt involverer deg i en debatt som går mellom medlemmer i forbundets styrende organer?

– Jeg håper det kan være rom for det inntil vedtak er fattet. I Human-Etisk Forbund har vi tradisjoner for at alle kan delta i slike debatter, både tillitsvalgte, frivillige og ansatte, sier Brun-Pedersen.

Les Jens Brun-Pedersens appell her