Kontakt
Feltprost Alf-Petter Hagesæther er enig med Norunn Kosberg i at det er alt for høy andel feltprester i Forsvaret i forhold til behovet. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret
– Så lenge 96 prosent av samtalepartnerne i Forsvaret er prester, er vi ikke i mål. Det har Kosberg rett i, sier Alf-Petter Hagesæther, sjef for Feltprestkorpset.
Even Gran
Publisert: 23.06.2017 kl 07:01
Sist oppdatert: 23.06.2017 kl 07:20
Norunn Kosberg har jobbet to år i Forsvaret for å utrede stillingen som feltlivssynshumanist – en stilling som Ida Helene Henriksen tiltrådte den 1. februar i år.
På mandag offentliggjorde vi sluttrapporten Kosberg har skrevet. Den inneholder flere kritiske tilbakemeldinger til Feltprestkorpset.
Vi har tatt en prat med sjefen for Feltprestkorpset, feltprost Alf-Petter Hagesæther, for å høre hva han synes om innspillene.
Det viktigste punktet Kosberg tar opp, er hvordan tjenesten er dimensjonert når det gjelder forholdet mellom prester fra Den norske kirke på den ene siden, og representanter fra de øvrige tros- og livssynssamfunnene på den andre.
Kosberg mener man ville ha fått en mye riktigere fordeling hvis man blant annet sluttet å legge antall medlemmer i Den norske kirke til grunn, og isteden spurte de tjenestegjørende hva slags livssynsbetjening de ønsker. I Nederland har dette ført til at ca. 25 prosent av samtalepartnerne i forsvaret er livssynshumanister.
Hagesæther er enig i at de reelle behovene skal ligge til grunn for dimensjoneringen. Han ber imidlertid om forståelse for at dette er prosesser som tar tid.
– Vi ønsker å tilby en aktuell og relevant tros- og livssynstjeneste. Det målet deler vi med Kosberg. Samtidig er det åpenbart at slik Feltprestkorpset er sammensatt i dag, så krever dette en kraftig omlegging. Det er grenser for hvor fort vi kan gå fram. Vi må ta ett skritt av gangen, sier han.
Hagesæther er ikke tilhenger av noe millimetermål.
– Hvis vi skulle basere dette må spørreundersøkelser, så vil jo resultatet kunne variere fra år til år. Så jeg er litt skeptisk til å bruke det som grunnlag. Vi er avhengig av å tilsette folk på fast basis, så det vil være en viss naturlig treghet i systemet.
– Er du enig i at det er en skjevfordeling i dag?
– Ja, det er jeg. Vi er nødt til å bevege oss i retning av et mer balansert tilbud for å speile de endrede behovene. Samtidig er det en utfordring å rekruttere. Sendeorganisasjonene kan få problemer med å sertifisere de vi trenger, sier Hagesæther.
Norunn Kosberg (t.v.) i samtale med feltprost Alf-Petter Hagesæther og den nytilsatte feltimamen Najeeb-ur-Rehman Naz. Foto: Olav Standal Tangen / Forsvaret
Han understreker at tilsettingen av Ida Helene Henriksen som feltlivssynshumanist og Najeeb-ur-Rehman Naz som feltimam er pilotansettelser for å lære hvordan dette kan fungere.
Omstillingen Kosberg ønsker seg, og som Hagesæther også ønsker for Feltprestkorpset, innebærer at prester fra Den norske kirke må ta et skritt tilbake og la andre slippe til. Andelen feltprester fra Den norske kirke er nødt til å gå ned, mens det vil bli høyere andel livssynshumanister, muslimer og andre.
– Er det mange hos dere som opplever dette som smertefullt?
– Ja, for noen er det nok slik. All endring vil ha noe smertefullt med seg. Men jeg synes ikke dette er dominerende nå, blant feltprestene. De inviterer Ida og Naz for å ha samtaler og diskutere samarbeid. Det samarbeides for eksempel om et nytt livssynsåpent rom i Porsanger, og på Ørlandet skal det gamle kapellet rives og det skal bygges et nytt livssynsåpent rom. Det er feltprestene lokalt som har tatt disse initiativene. Det er ikke noe vi har pålagt dem. De er ganske engasjert for å få til dette. Jeg mener dette er den dominerende holdningen nå, sier feltprestsjefen. – Norunn Kosberg mener tradisjonen med Bønn på linje må avskaffes øyeblikkelig? Er du enig?
– Jeg har bedt om klare råd, og det har jeg fått. Det er bra. Men jeg mener nok mer at tradisjonen bør omformes enn at den bør avvikles. I mange tilfeller er det de militære avdelingene selv som ønsker dette og ber feltpresten stille opp, sier han.
– På hvilken måte bør den omformes?
– Vi bør kanskje slutte å kalle det «bønn på linje», men jeg tror vi skal beholde et fellesritual som inneholder et utenfraperspektiv som setter ting inn i en større sammenheng, som jo dette egentlig er ment å være. Her kan selvsagt andre enn feltpresten bidra. En livssynshumanist eller en muslim kan også inviteres til å øse fra sin tradisjon. Og så er det selvsagt viktig å beholde fritaksretten uansett hvem som bidrar.
Hagesæther minner om at Bønn på linje er noe de militære sjefene gjerne ønsker, og da vil de ofte ha et kristent opplegg med bønn og velsignelse.
– Og da stiller jo feltpresten opp. Dette er viktig for mange, og vi vet ikke helt hvor vi vil ende opp med dette. Jeg ser problemene med dagens praksis, og vi er i en prosess rundt det, sier han.
– Hva tenker du om det presset som oppstår når det blir veldig synlig hvem som reserverer seg mot Bønn på linje?
– Det har jeg forståelse for. Det skal være fullt fritak fra dette. Vi må bare beklage hvis dette ikke blir praktisert godt nok over alt.
Hagesæther mener tradisjonen kirkeparade, som Kosberg også mener bør avskaffes, er noe annet. Dette er en kirkelig handling med militært innslag, mens Bønn på linje er en militær tradisjon med et religiøst innslag.
Han forklarer at kirkeparade – et kirkebesøk - gjerne blir lagt inn som et eget element i forbindelse med avslutning før jul, for eksempel. Da blir det veldig enkelt å ikke delta, mener han.
– Hva med påstanden om at det er splittende å legge slike ting inn i en felles semesteravslutning?
– Jeg skjønner det, men dette kan bøtes på ved å tilby en felles avslutning etter kirken som samler alle. Dette er jo voksne folk som går der de vil. Kirkeparade er en invitasjon, det er ikke et pålegg. Her på Akershus festning for eksempel har vi først noe felles om morgenen. Så inviteres det til kirkeparade. De som ikke blir med gjør jobbene sine som vanlig. Så samles vi til felles bespisning etterpå. Det går helt fint.
– Synes du Kosberg svartmaler?
– Det vil jeg ikke kommentere. Jeg har bedt om en klar tilbakemelding, og det har jeg fått. Hun står selvsagt fritt til å mene hva hun vil om dette, sier han.
Hagesæther er helt enig med Kosberg i to kritiske punkter, nemlig at det er uheldig når prester mener at det «ikke er noe problem for dem å være nøytral», samt når ikke-religiøse får høre at «det finnes ingen ateister i skyttergravene».
– Vi ansetter prester, livssynshumanister og imamer for at de skal være nettopp det. De er ikke nøytrale, og det ønsker vi heller ikke. Jeg tar også avstand fra at munnhellet «det finnes ingen ateister i skyttergravene» blir brukt mot ikke-religiøse livssyn. Tanken bak er at når livet står på spill, så kan religiøse følelser komme. Det kan sikkert stemme noen ganger, men slett ikke alltid, sier Hagesæther.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.