Elizabeth O’Casey fra IHEU, Ahmedur Rashid Chowdhury alias "Tutul", og Zehra Pala, lederen av den tyrkiske organisasjonen Ateizm Denergi fortalte hvordan det er å være ateist rundt om i verden. Foto: John Færseth

Seminar om humanisme i internasjonalt perspektiv:

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

OSLO: Internasjonalt utvalg i Oslo og Akershus fylkeslag inviterte i går kveld til seminar om humanisme i et internasjonalt perspektiv. Hovedvekt lå på forholdene for ikke-troende, som mange steder utsettes for overgrep og diskriminering fra myndigheter og enkeltpersoner. Vi fikk møte aktivister fra Europa, Tyrkia og Bangladesh, som fortalte at kampen for trosfrihet ofte henger nøye sammen med kamp for fri abort og like rettigheter for homofile og andre undertrykte grupper.

Elizabeth O’Casey, som representerer IHEU overfor FN-systemet i Genève, startet med en oppsummering av situasjonen i dag der seks land har dødsstraff for ikke-troende, mens 19 land forbyr frafall fra religion, tolv av dem med dødsstraff. I Saudi-Arabia er det å uttrykke ateistiske tanker definert som terrorisme og en trussel mot nasjonal sikkerhet, fortalte O’Casey og la til at dette betydde at hun selv var å betrakte som en terrorist etter saudisk lov.

– Samtidig skal vi ikke glemme at blasfemi var ulovlig også i Norge frem til mai 2015, selv om den siste som faktisk ble tiltalt var Arnulf Øverland i 1933, sa O’Casey.

Elizabeth O’Casey mente problemet ikke bare var direkte forbud mot ateisme og religionskritikk, men også ulike former for marginalisering. I Indonesia er man er forpliktet til å oppgi religion på identitetskortet, mens man i Iran må være muslim for å komme inn på universiteter. I tillegg kommer overgrep fra ikke-statlige aktører og forskjellige former for vigilantevirksomhet, samt sosiale fordommer som blant annet gjør at ikke-troende politikere har vanskelig for å bli valgt.

IHEU – The International Humanist and Ethical Union – har over 120 medlemsorganisasjoner i mer enn 40 land. Human-Etisk Forbund er eneste norske medlem. Motstanderne inkluderer den kristenkonservative lobbyen, som har klart å få flere afrikanske land til å vedta lover mot homofili, den katolske kirken som blant annet har stor innflytelse over abortlovgivning i en rekke land og den ortodokse kirken som er ansvarlig for den økende diskrimineringen av homofile i Russland.

O’Casey fortalte også at tiltaler for blasfemi og frafall ofte rettes mot personer som har kritisert andre former for undertrykkelse, som slaveri eller utnytting av fattige bønder.

Bangladesh: Islam som destruktiv maktfaktor

Ahmedur Rashid Chowdhury, også kjent som Tutul, var den andre innlederen på møtet. Han er forlegger fra Bangladesh og har siden januar bodd i Skien der han fikk opphold gjennom ICORN, en organisasjonen som hjelper forfulgte forfattere og utgivere. De siste årene har en islamistisk voldsbølge tatt livet av åtte sekulære redaktører og forfattere. Chowdhury opplevde selv et drapsforsøk i oktober i fjor.

Chowdhury fortalte at islam har blitt en destruktiv maktfaktor i Bangladesh som blant annet har gjort det livsfarlig å utgi bøker som kritiserer religion eller samfunnsstruktur.

Mye av dette skjer i form av ikke-statlig vigilantevirksomhet.

– Det var til slutt politiet som bad meg reise til et annet land, fordi det ikke er mulig å praktisere fri tenkning i Bangladesh i dag, fortalte Chowdhury.

Les vårt intervju med Tutul fra april 2016

Tyrkia: Beskyldes for å være kuppsympatisører

Zehra Pala, leder av den tyrkiske ateistorganisasjonen Atheism Society Governance og tidligere aktiv i LGBTI- bevegelsen i Tyrkia fortalte at situasjonen for ikke-troende har blitt vanskeligere de siste årene etter hvert som den islamske regjeringen til Recep Erdogan har strammet tøylene.

Forretningsdrivende bosatt i områder med mange troende er nå nødt til å late som om de går i moskeen på fredager for å ikke miste kunder, og det er innført religionsundervisning i skolene der barna lærer at de som ikke ber fem ganger om dagen kommer til helvete.

Det er også mange eksempler på at betegnelsen «ateist» har blitt brukt fra offisielt holdt mot ulike motstandere av myndighetene.

Situasjonen har forverret seg ytterligere etter det mislykkede kuppforsøket i juli, som har ført til massiv folkelig mobilisering der religion og politikk blander seg. President Erdogan har flere ganger forsøkt å stemple ateister som alliert med den islamske Fethullah Gülen-bevegelsen som de fleste er enige om stod bak kuppforsøket, mens sekulære helligdager og LGBTI-markeringer har blitt avlyst med henvisning til terrorfare.

– Vi er imot alle former for diktatur, både militært og sivilt, sa Pala, samtidig som hun mente at den sekulære arven fra den tyrkiske republikkens grunnlegger Mustafa Kemal Atatürk var i ferd med å bli faset helt ut.

– Erdogan ønsker å bli en ny Atatürk og grunnlegger av et nytt Tyrkia, sa hun.

Pala fortalte at organisasjonen hennes arrangerer samlinger en gang i måneden i tillegg til seminarer om filosofi og psykologi. Hver onsdag deler de også ut suppe til hjemløse i Ankara.

På spørsmål om hvorfor de ikke kaller seg humanister i stedet for ateister, svarte hun at mens dette nok ville gitt dem flere medlemmer ønsket de å ta begrepet ateist tilbake.

– Når de hører ordet ateist, ser folk flest for seg at vi ofrer katter, eller driver med narkotika og sexorgier, sa hun. – Vi vil vise dem at ordet kan romme noe godt.

Les intervju med Zehra Pala

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Din tanke er fri på Operataket

Din tanke er fri på Operataket

På søndag inviterer de sju norske humanistkorene til felles minikonsert i kirketida – på Operataket.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...