– Jeg tror ikke islamistene vil komme etter meg i Norge. Jeg føler meg trygg i Skien, sier Tutul. Innfelt: Tutul fem dager etter angrepet. Foto: Even Gran + Ismail Ferdous/Redux/NTB Scanpix

Sekulær forlegger fra Bangladesh flyktet til Norge. Ble nesten drept av islamister i fjor

Skuddet bommet da drapsmannen fikk kastet en stol mot seg.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.04.2016 kl 21:48

Inn på Skien bibliotek kommer en smilende bangladeshisk mann i starten av førtiårene. Vi har skrevet om han i Fritanke.no før. «En død og tre skadet i nytt angrep på sekulære i Bangladesh» var overskriften den 3. november i fjor.

Artikkelen var illustrert av et bilde av tre personer. Til høyre på bildet står Avijit Roy som ble drept i et macteteangrep i februar 2015. Til høyre står kona hans Rafida Ahmed Bonna som også ble angrepet, men overlevde.

Midt på bildet står forleggeren Ahmedur Rashid Chowdhury, alias «Tutul».

Nå har den kjente sekulære bangladeshiske forleggeren havnet i Norge, nærmere bestemt Skien. Vi kommer tilbake til hvorfor.

Ble alvorlig redd etter drapet på Roy

– Bildet over artikkelen din er tatt bare noen minutter før Avijit Roy ble drept i februar i fjor, forklarer Tutul.

Han forteller hva som skjedde:

– Det var bokmesse på universitetet i Dhaka, og jeg hadde en stand der. Jeg har publisert flere av bøkene til Avijit Roy, og han var der for å promotere dem. Kort tid etter at bildet ble tatt, forlot Roy og kona universitetsområdet. Det ble det siste han gjorde. Rett utenfor inngangen til universitetet ble han hugget i hjel av islamister og ble liggende igjen i en blodpøl, forteller Tutul.

Drapet på Avijit Roy i februar 2015 ga for alvor drapsbølgen mot bangladeshiske sekulære bloggere og forfattere internasjonal oppmerksomhet. Avijit Roy var amerikansk statsborger, noe som førte til at også amerikanske medier og myndigheter ble oppmerksom på drapsbølgen.

Det var også drapet på Avijit Roy som gjorde at Tutul for alvor forstod at det var livsfarlig også for ham å oppholde seg i hjemlandet.

– Allerede i 2013 begynte islamistene å publisere lister over sekulære nøkkelpersoner som skulle tas av dage. Jeg tok det ikke på alvor med en gang. Jeg og flere av mine sekulære venner, hvorav flere er døde nå, hadde møter med politiet i etterkant av at disse listene kom ut, og ba dem rydde opp. Men politiet ga oss bare råd om at «Bangladesh kanskje ikke er det beste stedet for å tenke fritt». Uansett, jeg var ikke så veldig redd da. Jeg trodde egentlig ikke islamistene mente alvor. Men da min gode venn Avijit Roy ble brutalt slaktet ned bare minutter etter at jeg hadde snakket med han, ble jeg alvorlig redd for første gang, forteller Tutul.

Han bestemte seg for å flykte. Først prøvde han å søke asyl hos den svenske ambassaden i hovedstaden Dhaka, men ble avvist. Så fikk han et tips fra en venn om å søke beskyttelse via «Icorn - International Cities of Refuge Network». Det er et internasjonalt nettverk med base i Norge. Icorn består av rundt 50 byer i Europa, USA og Mexico som tilbyr beskyttelse for skribenter og forfattere som blir forfulgt for sine ytringer.

Søknaden ble innvilget. Icorn lovet at en av byene i nettverket ville ta imot Tutul og familien hans.

Tutul forteller videre:

– Etter angrepet på Avijit og det positive svaret fra Icorn rapporterte jeg alt som skjedde til dem. Kort tid etter angrepet begynte jeg å merke at folk fulgte etter meg på gata. Jeg fikk merkelige oppringninger. Folk kom innom bokhandelen og stilte merkelige spørsmål. Noen brøt seg inn i leiligheten min fra verandaen. For sikkerhets skyld endret jeg mine daglige rutiner. Jeg slo av telefonen. Jeg sluttet å være faste tider på kontoret. Jeg gikk andre ruter til jobb og prøvde generelt å være så uforutsigbar som mulig, forteller han.

Omtrent en uke før han selv ble angrepet, ble han og kona forfulgt av to motorsykler.

– Vi hadde vært på teater. To motorsykler fulgte etter rickshawen vi satt i. Det var veldig truende. Vi ble redde og gjemte oss i en butikk. Derfra ringte vi en slektning som kom og hentet oss med bil.

Skuddet bommet

Men så skjedde det. Etter at forfatteren Avijit Roy ble drept i februar, og tre sekulære bloggere hadde blitt myrdet gjennom 2015 (Oyasiqur Rhaman i mars, Ananta Bijoy Das i mai og Niloy Neel i august), snudde islamistene tydeligvis oppmerksomheten mot forleggerne.

Den 31. oktober 2015 utførte morderne to angrep. Det ene angrepet lyktes. Faisal Arefin Dipan, innehaveren av forlaget Jagriti Prakashani, ble hugget i hjel med machete alene på kontoret sitt.

Men før det skjedde, angrep de Tutul og forlaget hans Shuddhashar. Vi lar Tutul fortelle hva som skjedde:

– Den 31. oktober hadde jeg ikke vært på kontoret på fire dager. Jeg holdt meg hjemme. Men den 31. dro jeg ned til kontoret rundt klokken 11. Jeg skulle møte to forfattere der; Ranadipam Basu og Tareq Rahim. Vi snakket om bøker, kommende utgivelser og så videre. Litt senere spiste vi lunsj og fortsatte praten. Rundt klokken halv tre kom en tilsynelatende uskyldig gutt kom inn på forværelset mitt i 3. etasje og sa at han var interessert i bøker. Mine to ansatte sa at det selvsagt var helt greit og slapp ham inn. Så kom det en person til. Han tok fram et våpen, forteller Tutul.

Drapsmennene fortsatte innover i lokalet, mot rommet der Tutul og hans to venner satt.

– Det var ingen tvil om hva hensikten var. Da vi ble oppmerksom på dem, gikk Tareq Rahim imot dem og prøvde å stoppe dem i gangen utenfor. Han ble raskt hugget ned og ble liggende blødende på gulvet. Men det var jo ikke ham de var ute etter. Da de hadde uskadeliggjort Tareq, kom de inn til Ranadipam Basu og meg. Den største av dem gikk rett mot meg. Jeg tror han prøvde å hugge meg rett på halsen, men han bommet og traff på siden av hodet slik at jeg fikk et stort sår rett over øret som begynte å blø voldsomt. Det siste jeg husker var at han løftet macheten og sa «Allahu akbar». Han sa det med ganske rolig stemme. Han ropte det ikke. Da jeg mistet bevisstheten ramlet jeg ned og ble liggende halvveis under bordet. Drapsmannen fortsatte å slå, har jeg fått høre, men det var vanskelig for ham å treffe hardt fordi bordet og bordbeinet var i veien. Det beskyttet meg mot de harde slagene, forteller han.

Så tok drapsmannen fram en pistol for å avslutte jobben på den måten. Da skjedde det som trolig reddet livet til Tutul.

– Da drapsmannen tok fram pistolen, kastet Ranadipam Basu en stol på ham. Drapsmannen mistet balansen. Skuddet gikk av, men bommet. Kula traff veggen rett bak meg, forteller Tutul.

Etter dette, mens Tutul lå blødende og bevisstløs på gulvet, begynte drapsbanden å diskutere om det var på tide å avblåse aksjonen. Ranadipam Basu overhørte samtalen. De ble enige om at de hadde brukt opp tiden og var nødt til å dra. På veien ut låste de alle dører med egne låser, for å sikre seg mot at noen skulle følge etter dem.

– De skulle fort inn og fort ut. De hadde bare kort tid til rådighet før de måtte ned til fluktbilene som ventet utenfor. Jeg tror de ble overrasket over at jeg ikke var alene. Med tre personer å overmanne, ble det så mye bråk at de valgte å avbryte, sier han.

Senere på dagen lyktes som nevnt drapsbanden å drepe en annen sekulær forlegger i Dhaka, Faisal Arefin Dipan. Han var så uheldig å være alene på kontoret da de kom.

Hit, til Skien, kom han. Den 31. oktober i fjor ble den 43 år gamle forleggeren Ahmedur Rashid Chowdhury, populært kalt «Tutul», angrepet med machete og nesten drept av islamister. Foto: Even Gran

Kom til Norge 29. januar

Etter at overgriperne hadde forlatt bygningen, ringte de ansatte til en venn av Tutul som er journalist, samt til politiet. Da politiet kom måtte de bryte inn. Deretter ble alle tre kjørt til sykehuset.

– Noen nettaviser fikk raskt tak i nyheten. De rapporterte først at jeg var død, forteller Tutul.

Så lå han på sykehus en ukes tid. Det var mens han var der at han fikk beskjed om at Icorn hadde ordnet med en by som var villig til å ta imot ham og familien; Skien i Norge.

Etter litt fram og tilbake greide han til å skaffe visum til Norge for seg selv og familien. Organisasjonen IOM (International Organization for Migration) hjalp til med flybilletter.

– Det var opplagt at Bangladesh var et livsfarlig sted for meg. Vi reiste med fly fra Dhaka til Doha, og deretter rett til Norge. Vi kom til Gardermoen den 29. januar. Der ble vi møtt av folk fra Skien og kjørt dit. Vi har stort sett vært her de siste to månedene, forteller han.

Da de kom, søkte familien asyl fra UDI. Søknaden er allerede innvilget.

– Hva synes du om Skien så langt?

– Det er en veldig rolig liten by sammenlignet med Dhaka som jeg er vant til. Vi har fått en fin leilighet nær sentrum. Vi er trygge her, og det føles godt. Jeg og kona begynte faktisk på norskkurs i går. Døtrene mine begynte å lære norsk tidligere, og har lært litt mer enn meg. Senere skal de begynne på vanlig norsk skole selvsagt, men først må de lære språket. Alt dette er selvsagt en stor overgang for dem og oss alle, sier han.

– Er du redd for at islamistene i Bangladesh kan komme etter deg her i Norge?

– Jeg tror ikke de vil komme etter meg her i Norge. Jeg føler meg trygg her og er ikke redd.

Liten tillit til politiet

Tutul har liten tillit til at politiet vil etterforske drapene på en skikkelig måte, og at de vil komme til å straffe de som faktisk har gjort alt dette. Da han lå på sykehuset ble han oppsøkt av politiet, forteller han.

– De sa de ikke visste hvem som hadde gjort det, selv om Ansaar al-Islam nettopp hadde gått ut og tatt på seg ansvaret for angrepet på meg og drapet på Faisal Arefin Dipan. Jeg konfronterte politiet med dette, men fikk ikke noe svar. De avhørte aldri Ranadipam Basu and Tareq Rahim som forsvarte meg under angrepet, sier han.

Mediene har meldt om flere arrestasjoner etter drapene. De skyldige skal blant annet tilhøre det såkalte «Ansarullah Bangla Team». I august 2015 kom det en nyhet om at en britisk statsborger, Touhidur Rahman, var hovedmannen bak drapene på Avijit Roy og Ananta Bijoy Das.

Tutul avviser dette.

– Omtrent en måned etter at denne nyheten kom, oppdaget vi at det ikke er sant. Det må ha vært noe myndighetene fant på for å få ro rundt drapet på Avijit Roy som hadde fått mye internasjonal oppmerksomhet, sier han.

I desember 2015 meldte BBC og andre medier at to medlemmer av «Ansarullah Bangla Team», Faisal Bin Nayem og Redwanul Azad Rana hadde blitt funnet skyldig og dømt til døden for drapet på Ahmed Rajib Haider i februar 2013, mens den ideologiske lederen av banden, Maksudul Hasan, fikk livstidsdom. Fem andre medlemmer fikk fengselsstraffer på fem til ti år.

– Så vidt jeg vet stemmer det ikke at Redwanul Azad Rana fikk dødsstraff. Han fikk fengselsstraff, og greide å flykte. Men han er en nøkkelperson bak drapene, og det er selvsagt bra at han ble dømt. Men i den sekulære bevegelsen synes vi ikke dette er bra nok. Politiet og staten må gjøre mye mer for å finne de skyldige og straffe dem, sier han.

Tutul understreker at ingen kan forvente å bli sittende med makten i Bangladesh hvis de utfordrer eller motarbeider islamistene. De har alt for mye folkelig støtte. De sekulære har i lang tid motarbeidet det bangladeshiske islamistpartiet Jamaat-e-Islam. Mye av bakgrunnen for drapene ligger i denne konflikten.

– I dag er de sekulære partiene spilt helt ut over sidelinja, mens islamistene i Jamaat-e-Islam, Hefazat-E-islam med flere virker nærmest enerådige, sier Tutul.

NYTT DRAP 6. APRIL

Samme morgen som dette intervjuet ble publisert, ble det kjent at enda en sekulær aktivist og blogger, Nazimuddin Samad, hadde blitt drept i Bangladesh.

Dette intervjuet er gjort før drapet på Samad ble kjent.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon