I Fri tanke nr. 1-2014 fortalte vi historien til Camilla Strøm-Andresen fra Bergen. Hun mistet moren og stefaren sin i en trafikkulykke i fjor høst, og reagerer sterkt på at en felles minnesammenkomst i januar ble lagt til en kirke. Hun føler seg utestengt ettersom hun er medlem i Human-Etisk Forbund. Det var også de to som døde.

Trygg trafikks fylkesleder i Hordaland, Arne Aase, uttaler i den samme artikkelen at «dette er et tilbud vi gir» og slår fast at Strøm-Andresen var velkommen i kirken. Han poengterer også at det var hun, og ikke han, som ble følelsesmessig opprørt i en telefonsamtale den påfølgende dagen.

Innrømmer svikt

Kommunikasjonssjef i Trygg Trafikk sentralt, Kristin Øyen, beklager sterkt at Camilla Strøm-Andresen føler seg såret og utestengt.

Kommunikasjonssjefen innrømmer at rutinene har sviktet i dette tilfellet.

– Vi og de andre arrangørene prøver i veldig stor grad å ta hensyn til at det er andre livssyn enn kristendommen blant pårørende og andre, blant annet ved å være tydelig i invitasjonen om hva som skal skje. Vi snakker så langt det lar seg gjøre med den fra politi eller redningsetat som har vært i kontakt med familien i forbindelse med dødsbudskapet, og prøver på den måten å fange opp om det er spesielle hensyn å ta. Vi skjønner at det ikke har skjedd her, og beklager det, skriver Øyen i en epost til Fritanke.no.

Hun synes det er en god ide at arrangementet deles, slik at de som ønsker å gå i kirken kan gjøre dette etter at hovedarrangementet er over.

– Vi synes det er en god tanke, som og praktiseres flere steder, å dele arrangementet slik at pårørende og andre kan delta på en markering som ikke foregår i kirken, og at bare de som selv ønsker det er med inn i kirken, skriver hun.

Øyen minner om at Trygg Trafikk bare er en av de mange organisasjonene som samarbeider om det aktuelle arrangementet, Ettertankens dag.

Kan ikke love endring

Øyen kan ikke love at minnemarkeringene i fylkene nå kommer til å bli livssynsnøytrale.

– Det er vanskelig å love noe når vi ikke arrangerer det alene, sier hun.

– Kommer dere til å jobbe for en livssynsnøytral løsning?

– Vi ser at det kan være gode grunner til å gå inn for dette. Norge er et flerkulturelt samfunn. Trygg Trafikk kommer derfor til å ta saken opp med de lokale arbeidsgruppene, men jeg kan ikke love noe om utfallet, sier hun.

Øyen understreker at pårørende er i en sårbar situasjon, og at Trygg Trafikk som arrangør vil vi strekke seg langt for å imøtekomme de etterlattes ønsker.

– Samtidig er det mange ønsker og behov. Skal arrangementet la seg gjennomføre må vi her som mange andre steder i samfunnet forholde oss til noen rammer som de fleste kan akseptere. Men vi skal helt klart vise respekt og ta folk på alvor, skriver hun.

Kommunikasjonssjefen forteller at det er variasjoner blant de fylkene som arrangerer minnemarkeringer for trafikkofre.

– Flere steder er den religiøse biten i kirken tonet ned, samtidig som markeringen foregår i kirkerommet som en seriøs og flott ramme. Andre steder er markeringen lagt til andre lokaler og er helt nøytral i forhold til livssyn, skriver hun.

Øyen påpeker at veldig mange søker til kirken når de er i sorg, uten at de ellers betegner seg som religiøse. Et annet viktig argument for å holde minnemarkeringene i kirken, er at kirken selv er en samarbeidspart i minnemarkeringene, skriver hun.

Øyen avviser at Trygg Trafikk er en kristen organisasjon.

– Har du noen kommentarer til Arne Aases håndtering av saken?

– Jeg har ikke snakket med ham om saken, og ønsker derfor ikke å kommentere noe rundt hans håndtering.

– Jeg føler meg behandlet som en rullestolbruker de har glemt å sette opp rampe for. Det blir helt feil.

– Jeg er helt normal og trenger ingen beklagelse

Camilla Strøm-Andresen synes det er fint at Trygg Trafikk beklager, men understreker at det slett ikke er noen personlig beklagelse hun har vært ute etter. Hun føler seg behandlet som en rullestolbruker noen har glemt å sette opp rampe for.

– De behandler meg som en person med «spesielle behov» som de har glemt å tenke på. Det blir helt feil. Jeg er normal. Mitt livssyn er normalt. Jeg er ikke «annerledes». De bør ta dette som et varsko på at det er noe grunnleggende feil med måten arrangementet gjennomføres på. Fellesarrangementer som dette må være livssynsnøytrale i et flerkulturelt Norge. Det er det som må være standarden nå, ikke kirkegang for alle med fritaksrett for «de som er annerledes», sier hun.

Strøm-Andresen legger til at det ikke er slik at «alle er fornøyd» som Arne Aase fra Trygg Trafikk uttalte i den første saken. At Aase har fått et slikt inntrykk har en helt naturlig forklaring, mener hun.

– De fleste kvier seg for å si fra om slike ting. Det er som å bli invitert på kake, og så klager du på kaka. Det regnes ikke som god oppførsel. Derfor biter folk heller kritikken i seg, sier hun.

Strøm-Andresen forteller at det ikke har skortet på positive tilbakemeldinger etter at hun stod fram i Fri tanke og noen dager senere i Bergensavisen med sin historie.

– Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra folk som er enig med meg, også fra kristne. De synes dette er flaut. Medlemmer i Human-Etisk Forbund har fortalt meg at de har vært tilstede på Ettertankens dag både i år og tidligere og gått ut med en flau smak i munnen. Men de fleste ønsker altså ikke å stå fram med sine historier på grunn av det personlige ubehaget det innebærer, understreker Camilla Strøm-Andresen.