- Hvis det IKKE er grunn til å tro at noen liv blir reddet eller noen mennesker unngår diskriminering, hva kan da være hensikten med et dialogbrudd? spør Lars Gule.

Publisert: 2.12.2007

Hva vil Human-Etisk Forbund oppnå med sin deltakelse i de livssynsdialogene forbundet deltar i? Og hva innebærer samarbeidet i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL)? Dette er viktige spørsmål å stille fra tid til annen. Særlig viktig blir det å stille disse spørsmålene når det kan leveres gode argumenter for å avbryte dialog og samarbeid.

Men om dialogen og samarbeidet HAR en mening, da blir det også viktig å spørre hva HEF vil oppnå ved å avbryte dialogen og samarbeidet.

Jeg er usikker på om Sara Azmeh Rasmussen har stilt disse spørsmålene. For alt jeg vet, har heller ikke HEF stilt spørsmålene klart nok. Etter min mening er (noe av) hensikten med både dialogen og samarbeidet:

• å oppnå en større forståelse av hva det humanistiske livssynet er blant andre livssyn og hos myndighetene


• å få større gjennomslag for humanistiske (så vel som religiøse minoriteters) krav og behov overfor myndighetene


• å bidra til GJENSIDIG toleranse for dermed å bidra til nedbygging av livssynsbaserte konflikter


• å bidra til den samfunnsmessige integrasjonen av alle de store livssynene i Norge


• å bidra til en LANGSIKTIG «humanisering» av de religiøse livssynene

Forbundet har vært med i dialoger og samarbeid i en årrekke. Det er således all grunn til å gjennomføre en litt mer systematisk evaluering av hva som er oppnådd, i forhold til de nevnte målsettingene og eventuelle andre relevante mål.

Så blir spørsmålet hva Azmeh Rasmussen vil oppnå ved å bryte samarbeidet med Islamsk Råd Norge (IRN) - som hovedsakelig er indirekte gjennom STL - på grunn av uklare standpunkter om islamsk legitimert dødsstraff for homofile. Kan de nevnte målene nås bedre ved et dialog- og samarbeidsbrudd? Dersom et ultimatum om å bryte dialogen ikke fører til noen klar uttalelse fra IRN, hva er da oppnådd?

Norge har diplomatiske forbindelser med Iran. Mener Azmeh Rasmussen at HEF, som menneskerettighetsorganisasjon, skal gå inn for at norske myndigheter bryter de diplomatiske forbindelsene med landet? Norge har både diplomatiske forbindelser med og er involvert i en menneskerettighetsdialog med Kina, et land som krenker menneskerettighetene grovt og praktiserer dødsstraff i kjempeskala. Skal HEF som menneskerettighetsorganisasjon kreve at de diplomatiske forbindelsene brytes? Vil slike tiltak bedre situasjonen for homofile i Iran eller opposisjonelle i Kina?

Noen ganger kan det være besnærende å opptre prinsippfast og rent, og nekte både forbindelse, dialog og samarbeid med de som krenker grunnleggende humanistiske verdier. Men det er likevel ikke sikkert en slik type prinsippfasthet fører til noen som helst forbedring for de vi ønsker å hjelpe.

Azmeh Rasmussen hevder at forbundet ikke en gang har tid til å vente på en drøfting i hovedstyret i februar, men må drøfte et brudd med IRN ekstraordinært. Men hva haster? Er det noen som helst grunn til å tro en eneste person unngår henrettelse i et eller annet muslimsk land i løpet av de neste ukene dersom Human-Etisk Forbund bryter med IRN? I så fall vil det være riktig med et brudd - på timen!

Hvis det IKKE er grunn til å tro at noen liv blir reddet eller noen mennesker unngår diskriminering, hva kan da være hensikten med et dialogbrudd? Kan det være slik at det skal bidra til at HEF'ere skal føle seg bedre? Det er ikke en god nok grunn til å avbryte et samarbeid som faktisk HAR visse resultater å vise til (jf. et tidligere innlegg). Nei, da er det faktisk bedre om Human-Etisk Forbund fortsetter dialogen og samarbeidet, samtidig som også IRN utfordres til å bli tydeligere på det menneskerettslige grunnlaget som samarbeidet og dialogene faktisk er tuftet på.

Å tro at endringer i forstokkede og reaksjonære teologiske posisjoner endres over natten bare fordi Human-Etisk Forbund truer med brudd i dialogen, er rett og slett naivt - og sikkert ikke det Azmeh Rasmussen heller mener. Men desto viktigere blir det å veie muligheter og ulemper, pragmatisme og prinsipper, langsiktige gevinster og kortsiktige markeringer opp mot hverandre. Til det er det rimelig at Human-Etisk Forbund tar seg nødvendig tid, både til hovedstyrebehandling i februar og god diskusjon i resten av organisasjonen (for eksempel på regionale samlinger og etikkseminar) i tiden framover.

Lars Gule