Olav Norem konstaterer at Sara Azmeh Rasmussen får HEFs ledende organer til å gå i forsvarsposisjon på en måte som kan minne om foredragsholderen som i margen i manuskriptet hadde notert: "Dårlig argument, hev stemmen".

Publisert 6.12.2007

HEF har vunnet en fortjent seier om KRL-faget i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Det er grunn til å feire at klagene endelig vant frem.

Men Sara Azmeh Rasmussen har påpekt mulige eller sannsynlige uheldige følgevirkninger av HEFs argumentasjon og også av seieren. Hennes bekymring er en ny vinkling på saken. Hun er bekymret for at vektleggingen på foreldremyndighet vil oppmuntre til å etablere flere privatskoler med religiøst innhold, og at dette kan gå ut over disse barnas stilling og utvikling.

HEFs ledende organer går med en gang i en forsvarsposisjon både i Fri Tanke og i kommentarer. Det kan minne om innstillingen til foredragsholderen som i margen i manuskriptet hadde notert: "Dårlig argument, hev stemmen".

Sara Azmeh Rasmussens innspill er nyttig, og det er grunn til å ta hennes bekymring svært alvorlig. Det er spissformulert, men balansert i innhold, og det åpner for en større og viktigere debatt. Etter mitt syn er utspillet viktig og nyttig bl. a. på grunn av:

• Det er gjort åpent og offentlig, etter først å ha vært spilt inn i Sentralstyret. Det gjør at også vi vanlige medlemmer av HEF blir kjent med viktige debatter. Og det kan føre til en revitalisering av HEF, og at det blir mindre toppstyrt.


• Det er en ny vinkling på problemstillingen. Hovedspørsmålet blir hvor langt man skal gå i å rette opp et skjevt innhold i KRL-faget, hvilke argumenter man skal bruke i denne saken og hvem man skal samarbeide med, slik at det ikke blir for stor risiko for en annen utvikling som vil bremse eller reversere hele den sekulariseringsprosessen vi har i samfunnet, og som bør være HEFs hovedmål.


• Bak det hele ligger spørsmålet: "Hva vil vi med skolen".

Slik jeg ser det er den norske enhetsskolen helt grunnleggende for å skape en felles arena og referanse for de barna som etter hvert skal bli voksne og overta styringen av Norge. En slik felles arena i barndommen legger grunnlaget for et fremtidig samarbeide og harmonisk styresett. Med mange privatskoler av religiøs og lukket natur er det fare for at mange forblir i atskilte miljøer og at vi får et fragmentert samfunn, som kan føre til motsetninger og kanskje vold. Derfor bør det helst ikke være privatskoler på ideelt eller religiøst grunnlag. Vi vet at det offentlige ikke vil ha kapasitet til å kontrollere at undervisningen følger intensjonen med skolesystemet, og enda mindre ha mulighet til å endre uheldig praksis.

Foreldrene kan fortsatt utøve sin innflytelse, også religiøst, utenfor skolesystemet.

HEF bør derfor ta en grundig revurdering av hele sitt arbeide med KRL-saken, og gjøre dette i åpenhet. En slik revurdering kan føre til at man opprettholder det tidligere standpunkt, men med en større sikkerhet. Det kan også føre til at HEF vil endre sin arbeidsmåte og argumentasjon. Det vil være i tråd med svaret fra A. O. Vinje da han ble beskyldt for å ha endret mening: "Ja, eg kan skifte meining, for eg er ein ærleg mann". Og ærlighet er en bra egenskap.

Jeg håper at HEF finner en slik debatt- og arbeidsmåte som den mest fruktbare. Ellers kan HEF etter hvert komme til å fylle definisjonen på konservativ, som er: "Har tenkt de tanker man har tenkt å tenke".

Og jeg håper at Sara Azmeh Rasmussen kan få rom til å komme med nye uventede og utvidende vinklinger på vanskelige spørsmål.

Olav Norem