Thalberg snakker utelukkende om kostnader, og det smaker av vammel norsk selvgodhet. Det er nesten så en venter å lese om "skattebetalernes penger", skriver Kirsten Elisabeth Lunde Elgstøen.

Publisert: 21.5.2008

Først er det hyggelig at Hovedstyrets medlem Baard Thalberg tar seg tid til å svare på mitt innlegg om Frihetsaksjonen (heretter kalt FA). Jeg og andre forstår godt at Hovedstyret har mange viktige ting å tenke på. Litt påfallende er det kanskje at det er nødvendig at Thalberg både får intervju på nyhetssiden i Fri tanke, med bilde, og innlegg på debattsiden, for å besvare mitt debattinnlegg.

Det er også godt at Hovedstyret innrømmer sin manglende evne til å få alle lokallagene med på FA i konfirmantoppleggene. Dette dreier seg om mer enn et "pedagogisk virkemiddel" som Thalberg kaller det. Det dreier seg om ta humanistisk ansvar i konkret handling. Etter f.eks. Camp Refugee eller På Flukt drar konfirmantene rett hjem til sine trygge hjemmemiljø, og kan sukke lettet over at dette bare var en lek. FA er perfekt som oppfølging.

Det må være tillatt å spørre om hvilken type ansvarlighet, og overfor hvem, Thalberg snakker om. Han snakker utelukkende om kostnader, og det smaker av vammel norsk selvgodhet, det er nesten så en venter å lese om "skattebetalernes penger". Dette er slett ikke i tråd med Norsk Humanistmanifest 2006 med dets presisering av humanisters moralske verdier med "forståelse og omsorg for andre som grunnlag".

Etter hva jeg har lest meg til i Fri Tankes arkiv, bl.a. i et leserbrev fra Sara Mauland 30.05.2007, er nettopp å støtte HAMUs arbeide viktig for en organisasjon som HEF, siden det ellers er hjelpearbeid tilknyttet kirkelige miljøer som får mest støtte fra NORAD og oppmerksomhet i Norge i dag. Det virker ikke sannsynlig at disse organisasjonene støtter akkurat den type prosjekter HAMU har, for grupper av mennesker som er undertrykte av religiøse og tradisjonelle grunner.

For å gå nærmere inn på det økonomiske aspektet er det også litt pussig at så mye av de innsamlede midlene skal ha gått til administrasjon. Ut fra hva en kan lese på human.no er det en forutsetning at alle innsamlede midler skal gå direkte til prosjektene, HAMU har ingen ansatte, og HEFs egne ansatte har gjort dette arbeidet som en del av sitt arbeid i organisasjonen, det var jo det som var selve cluet.

Vi som har vært ute i felten med FA har i grunnen ikke sett annen administrasjon fra sentralt hold enn plakater, brosjyrer, enkelte annonser og selve bøssene. Opptellingen har etter hva jeg har erfart blitt foretatt av kontormedarbeiderne i fylkeslagene. Annonser i avisene koster selvsagt mye, og jeg etterspør verdien av dette når det ikke følges opp med aktivitet vis-a-vis journalister slik at en kan få redaksjonelle oppslag i større grad. Det er det som er informasjonsarbeid, og her mangler det mye.

Jeg vet at i Oslo/Akershus hadde en person et korttidsengasjement for hele aksjonen i år for første gang, det har ikke kostet stort i forhold til at Oslo/Akershus står for brorparten av innsamlingsresultatet, mellom 1/4 og 1/3. Tidligere har dette arbeidet vært utført vederlagsfritt av andre. Og det er lagt ned atskillige vederlagsfrie dugnadstimer av folk som rett og slett tar dette engasjementet og HAMUs prosjekter på alvor.

Det er også et tankekors at HEF har kjøpt inn Kirsten Resalands pedagogiske opplegg "Kofferten" til konfirmasjonarbeidet, noe som i og for seg er en veldig god beslutning. Dette er laget med henblikk på å gjøre det lettere for kursledere å engasjere konfirmantene i forhold til FA. En av øvelsene der er direkte knyttet til den. Burde man ikke medvirke til at dette ellers fortreffelige pedagogiske virkemiddel også førte til aktivt engasjement i kampen for menneskerettighetene fra konfirmantenes side, som det er ment for?

Når Thalberg vektlegger så sterkt økonomien i dette, skulle det være mulig å tenke på en annen måte. Var det f.eks. lurt å bruke penger på et konsulentbyrå for å evaluere noe som bare har pågått i fire år med stigende suksess, slik HEF gjorde i fjor? Hva kostet det? Da ble konklusjonen forresten at FA ikke skulle legges ned. Hva har skjedd i år, som endrer dette standpunktet?

Thalberg har helt rett i at Hovedstyret ikke har vært flinke nok. Og resultatet er at HAMUs aktiviteter blir skadelidende. Burde ikke heller Hovedstyret finne ut hva de ikke gjorde, eller gjorde feil, og hva som kan gjøres annerledes? Det er ikke lett å sitte i et hovedstyre og finne gode løsninger, men det er vel det de er valgt for å gjøre?

I stedet velger de altså å si at "De som ønsker å fortsette bør også ha en reell løsning på hvordan vi skal få den andre halvdelen av forbundet til å stille opp. Fra sentralt hold har vi prøvd så godt vi kunne i fem år, uten å lykkes. Så dersom noen sitter på løsningen, så kom med den, fortell oss hvordan vi skal få med oss alle på dette."

Er ikke det litt sent, når Hovedstyret allerede har bestemt seg?

Kirsten Elisabeth Lunde Elgstøen