Når ble det uvesentlig at ungdommene vi lærer opp i kritisk og humanistisk tenkning, skriver på evalueringsskjemaer at det beste på kurset var "å hjelpe de i India"?, spør kursleder og tidligere aksjonsleder for Frihetsaksjonen i Akershus, Kirsten Resaland.

Publisert: 24.5.2008

Jeg stiller meg i opptil flere rekker etter å ha fulgt med på den interessante Frihetsaksjons-debatten på Fritanke.no. Først og fremst stiller jeg meg ivrig bak de som står i kø for å forsvare Frihetsaksjonen. Som human-etiker er jeg stolt av å få jobbe med saker som er bærekraftige og tuftet på menneskerettigheter og livssynsfrihet.

I tillegg stiller jeg meg bak Kirsten Elisabeth Elgstøen og Gunnar Olafsen i det jeg oppfatter som en undring over hvorfor konfirmantenes utbytte synes lite viktig for hovedstyret. Er ikke konfirmasjon en viktig del av forbundets arbeid? Hvis vi med ett og samme prosjekt både kan hjelpe mennesker som undertrykkes og danne ekte engasjement hos Norges ungdom, kan jeg ikke skjønne at det ikke er noe vi bør kjempe for.

Det er noe spesielt ved Frihetsaksjonen. Sakene er ikke populistiske, men kompliserte. Det er ikke barn med fluer i øynene, det er mennesker som lever i samfunn som fungerer, men som også undertrykker. Det er ikke "Gi en tier til barn som ikke har mat". Det er "Gi mennesker som undertrykkes av tradisjon et valg de aldri har fått."

Vi får i dag ungdom med på engasjement i arbeid som går over tiår, som tar opp dilemmaene ved det å endre gamle kulturer, som handler om menneskeverd mer enn om overlevelse. Er ikke dette mer enn en "bieffekt"? Når ble det uvesentlig at ungdommene vi lærer opp i kritisk og humanistisk tenkning, skriver på evalueringsskjemaer at det beste på kurset var "å hjelpe de i India"?

Har vi mistet perspektivene på hva Human-Etisk Forbund står for? Vi er ikke profittsøkende, det er ingen grunn til at "å samle inn midler til HAMU" skal være et altoverskyggende mål så lenge HAMU er fornøyde med hvordan vi driver aksjonen. Konfirmantene våre er også viktige!

Jeg stiller meg dernest i rekken av kursledere, aksjonsledere og andre som uttrykker forbauselse over at så mye penger har vært "kastet i vasken", også kalt "brukt opp på administrasjon". Jeg spør som Kirsten Elgstøen; Hva innebærer denne sagnomsuste administrasjonen? Baard Thalberg skriver at "(...) i en innsamlingsaksjon bør det være et mål å samle inn mer penger enn vi bruker." Hvorfor kan det ikke heller være et mål å bruke mindre penger enn vi samler inn?

I fattige ungdomsorganisasjoner jeg jobbet i som ungdom, arrangerte vi landsomfattende seminarer, koordinerte aksjoner, besøk til asylmottak for å leke med barna, svære demonstrasjoner, osv. Uten problemer. Jo, mindre aksjonene var, altså jo færre som var med, jo mindre brukte vi på administrasjon og organisering. Jeg skal ikke gå inn på en trøttende debatt om glasset som kan være halvfullt eller halvtomt. Men jeg trenger et svar på hvorfor det er vesentlig for hovedstyret at bare halvparten av lokallagene er med. Hvorfor følger ikke kostnadene den faktiske størrelsen på aksjonen? Hvorfor klarer ikke Human-Etisk Forbund én gang i året å gjennomføre noe de fleste ideelle organisasjoner gjør jevnlig?

Til sist stiller jeg meg i den kanskje lengste rekken, nemlig den bestående av oss med førstehånds kjennskap til hvordan det er å gjennomføre Frihetsaksjonen lokalt. Bruk oss, hovedstyre! Bruk alle oss som har vært engasjerte og som har funnet en plass til Frihetsaksjonen i våre hjerter. Inviter oss på seminar, tøm oss for erfaringer og kunnskap. Rundt om i Norge er det mange ildsjeler som vet hva som kan gjøre Frihetsaksjonen lettere å gjennomføre. Og som vet at den er verdt å kampen.

Kirsten Resaland,
kursleder og tidligere aksjonsleder for Frihetsaksjonen i Akershus