Nestleder i Humanistisk ungdom, Oda Martine S. Øverhaug, svarer her på kritikken Helene Lindqvist har kommet med mot aksjonen "Don't preach in my school, and I won't think in your church".

Publisert: 19.12.2008

Som Helene Lindquist sikkert er helt enig med meg om, er debatten rundt skolegudstjeneste en kamp som har pågått alt for lenge. En av grunnene til dette kan være at den ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener i media. Dette har Humanistisk Ungdom klart å gjøre noe med. Ja, det har kommet sterke motreaksjoner, MEN vi har også fått veldig mange positive tilbakemeldinger.

Når en debatt som dette har pågått i såpass lang tid som skolegudstjenestedebatten har, så vil jeg påstå og mene at det er på tide å prøve noe nytt. Leserinnlegg etter leserinnlegg, brev og protester til utdanningsdirektoratet og skoleledere har ikke fungert i stor nok grad. Å bli hørt blant flest mulig er derfor også svært viktig når en aksjon som dette skal settes i gang.

Som Lindquist sier så er slagordet "Don't preach in my school, and I won't think in your church - Nei til tvungen skolegudstjeneste" både morsomt, skarpt, frekt og satt på spissen. Og det er nettopp det som trengs for å bli lagt merke til.

Nå vil jeg ikke påstå at vi noen sinne hadde tenkt at kampanjen ville få så mye oppmerksomhet som det vi har oppnådd, men desto morsommere for vår del.

Slagordet er aldri ment å forstås som at kristne ikke tenker. "Du skal holde deg borte fra min skole med misjoneringen din, og så skal jeg holde meg borte fra din kirke med fritenkeriet mitt". Det hadde kanskje blitt et litt mer selvforklarende slagord, men dog ikke så catchy. Religion og gudstilbedelse er for min del heller ikke særlig rasjonelt eller logisk. Grunnen til at det i tillegg er på engelsk er at dette er et allerede etablert slagord fra den amerikanske humanistbevegelsen.

Lindquist spør seg også hva det er Humanistisk Ungdom ønsker å oppnå med aksjonen. Det er dessverre ikke slik at vi har opparbeidet oss nok forfengelighet til å kunne pleie den, så det er ikke svaret på spørsmålet. Som vi har presisert i alle brevene som har blitt sendt ut, på nettsidene våre og i forbindelse med all media så er målet vårt å vise at vi vil ha slutt på skolegudstjenester og få en livssynsnøytral skole.

For de elevene som synes at skolegudstjeneste er en meningsfull måte å bruke tiden på så er jo det bra for dem. Om de elevene som faktisk føler seg presset til å gå i kirken sitter med ørepropper i ørene som en stille protest, så forstyrrer ikke det de andre, samtidig som at de elvene som føler seg krenket får gitt uttrykk for det.

Med viktige debatter kommer det alltid skittkasting. Det er ikke til å unngå. At elever og andre unge likevel begynner å tenke selvstendige tanker rundt dette er noe alle som kjemper mot skolegudstjeneste bør prise seg lykkelige for. Når vi i tillegg kommer i de nasjonale mediene, betyr det at saken kommer ett hakk nærmere stortinget og regjeringen. Til det har jeg bare en ting å si; Halleluja, vi er på riktig vei. "

Oda Martine S. Øverhaug
Nestleder, Humanistisk Ungdom