Når man skal gjøre rede for HAMAS' tilblivelse er det to ting som ikke bør glemmes.

Publisert: 1.4.2009

I nr. 1-09 av Fri tanke gir Øyvind Strømmen en oversikt over "Islamisme, nasjonalisme og jødehat". Jeg skal ikke her polemisere mot Strømmen, men ønsker i stedet å komplettere bildet litt.

H.M.S. er et akronym for Harakat Al-Muqawamat Al-Islamiyah, oversatt Den Islamske Motstandsbevegelsen. For å gjøre akronymet uttalbar, også på arabisk, er en A tilføyd mellom bokstavene. Vi får da HAMAS, der "h" uttales med ett ch-lyd. Dermed får vi også det arabiske ordet for entusiasme, iver, styrke. Dette betegner meget godt det HAMAS står for i den arabiske verden. En slags spydspiss i kampen for islamske verdier og mot sionistisk aggresjon i Palestina.

Når man skal gjøre rede for HAMAS' tilblivelse er det to ting som ikke bør glemmes. Det ene er, som Strømmen nevner, at HAMAS som ideologisk og politisk organisasjon vokste frem og ut av Jama´at Ikhwan Al-Muslimun, det Muslimske Brorskap. Denne organisasjonen ble skapt i 1928 av den lærde Hassan Al-Banna i Egypt. Brorskapet ville forsvare å styrke den islamske identiteten og var, og har alltid vært, en religiøs og til en viss grad politisk organisasjon som har lagt vekt på religiøs observans og studier. Svært lite av organisasjonens virksomhet har hatt som formål å kjempe aktivt, for å ikke å snakke om å ta til våpen. Snarere tvert imot. HAMAS er på en måte en protest mot denne holdningen i det at stadig flere av brorskapets medlemmer etter hvert så at en i Palestina måtte ta opp en aktiv kamp mot den sionistiske terroriseringen som befolkningen utsettes for hver bidige dag.. Og her er vi ved det andre forholdet som må nevnes.

Uten den sionistiske ideologien ville aldri HAMAS oppstått. HAMAS og den israelske sionismen er to sider av samme mynt. Dette kan eksemplifiseres meget konkret. Som organisasjon oppstod HAMAS offisielt den 14. desember 1987. Dets kunngjørelse hadde et direkte utspring i de protestene som oppsto i etterkant av at en israelsk militær lastebil den 8. desember med overlegg kjørte inn i en buss som fraktet palestinske arbeidere som hadde vært på arbeid i Israel. Tre av de palestinske arbeiderne døde umiddelbart og sju ble alvorlig skadet. Israelske nyheter betegnet mordene som en `trafikkulykke`.

HAMAS er også et svar på at den tidligere motstandsbevegelsen Al Fatah etter osloavtalene er blitt en administrator av israelsk politikk i de okkuperte områdene. HAMAS framvekst skyldes i meget høy grad det faktum, fordi den for de alle fleste palestinere fremstår som den eneste kraften av betydning som virkelig gjør motstand mot den israelske overmakten. Dette synet har bare blitt ytterligere forsterket nå, under og etter den siste Gaza-krigen.

At HAMAS av Israel, USA og EU stemples som "terroristisk" sier intet om den som sådan. Det kan se ut for at det eneste som gjør at HAMAS får dette stempelet på seg er at det er de som aktivt kjemper imot Israel. Til forskjell fra Al Fatah/PLO. At militær motstand dog bare er en mindre del av det den sysler med er ofte underslått. Det meste av krefter og penger går med til å drive utdanningsinstitusjoner, sykehus, sosiale velferdsordninger, ungdomsklubber - samt naturligvis religiøs opplæring. Til sammenligning; om USAs "terrorliste" hadde eksistert for 40 år siden, hadde med all sannsynlighet motstandsbevegelser som FNL i Vietnam eller FRELIMO i Mosambique toppet den!

I artikkelen till Strømmen henvises det til HAMAS charter - Al Mithaq. Dette ble publisert bare 9 måneder etter at bevegelse ble grunnlagt. Og det bærer det spor av! Språket er tungt religiøst ladet og beskrivelsene var tenkt for et begrenset publikum av likesinnede. Det var en ærlig presentasjon av politisk og ideologisk posisjon i sin tid. Charteret påvirker nå den konkret førte politikken i meget liten grad. Noe som for øvrig Strømmen erkjenner. En ser aldri at HAMAS ledelse, ved leder av politbyrået Khalid Mishaal eller den lovlig valgte regjeringen i Gazas statsminister Ismael Haniyah, refererer til det.

Om en ærlig ønsker å vite hva som er HAMAS posisjon og verdensanskuelse nå, og ikke bare er ute etter å demonisere frigjøringsbevegelsen, så er det andre kilder som bør leses. Man kan begynne med to artikler i The Guardian den 31. mars 2006. Den ene er skrevet av Mishaal og den andre av Haniyah. Artiklene forklarer hva man ønsker å oppnå og hva en fred med Israel i henhold til HAMAS vil innebære. I slutten av 1990-årene publisertes et memorandum kalt "Dette er hva vi kjemper for" som var et svar på forespørsler fra flere vestlige ambassader i Amman. Dette er en enkel `innføring` i hva HAMAS står for.

Til sist har vi naturligvis valgmanifestet (`Forandring og Reform listen`) som de man vandt valget i Gaza 2006 på. Om man leser dette vil det være meget vanskelig å skille det fra hvilket som helst partiprogram fra et vanlig vesteuropeisk sosialdemokratisk parti - eller for den skyll kristdemokratiskt. Det er i stort sett helt fritt fra religiøs ordlyd og verdigrunnlaget når det gjelder lovgiving, borgelige rettigheter, sosialpolitikk, pressefrihet, kvinne- og familiepolitikk, økonomi etc. er, i alle fall i mine øyne, fult på høgde med normal vestlig oppfattelse.

Det som er felles for dem alle er at antisemittismen fra chartret er byttet ut med mer rendyrkede politiske beskrivelser og målsettinger, og at det religiøse vokabularet er kraftig moderert. Generelt er det lite som skiller disse og andre dokumenter som HAMAS har gitt ut de senere årene fra hvilke som helst lignende dokumenter fra frigjøringsbevegelser i Sør-Amerika, fra apartheidmotstandens Sør-Afrika eller bevegelser i Sørøst-Asia.

HAMAS har også mange ganger siden 1990-tallet proklamert våpenhvile, sk. hudnah, også unilateralt, dvs. uten en lignende motytelse fra israelsk side. Så godt som aldri har disse blitt tatt imot av israelerne eller så har de brutt dem. Seinest skjedde dette den 4. november forrige år med drapet av 6 palestinere. Da var våpenhvilen fra juni samme år strengt blitt overholdt av HAMAS. Og at et hudnah alltid vill bli overhold av HAMAS er helt sikkert da dette betraktes som noe som er fundamentert i islamsk tro, dvs. som en religiøs plikt som det er hver muslims hellige plikt å overholde - inntill motstanderen bryter avtalen. Seinest i begynnelsen av mars så foreslo man en 15, 20 - ja op til 30 år lang hudnah. Men da under forutsetting at Israel slutter med sin sionistiske politikk med å være "Lords of the Land", at det går over til å bli en vanlig demokratisk stat med like rettigheter for alle sine innbyggere, respekterer grensene fra 1967 samt erkjenner det Palestinske folkets rett til selvbestemmelse. Om dette er å ville utslette Israel og det jødiske folk så tror jeg man tenke over en gang til på hva ordet "terrorisme" egentlig har kommet å bety.

Erni Gustafson