- Har publiseringen av tegningene gjort det lettere for de reformvennlige, moderate muslimene, eller har striden styrket ytterpunktene og gjort det lettere for islamistene å få definisjonsmakten? spør Even Gran.

Publisert: 10.10.2009

Gøran Hoff Mikkelsen anklager meg for å angripe en stråmann, og korrigerer inntrykket jeg ga av hans oppfatninger i mitt forrige innlegg.

Det er godt Hoff Mikkelsen og jeg har felles virkelighetsforståelse. Islamistene er i mindretall, og de mer reformvennlige og vestlig-orienterte er i flertall. Jeg beklager at jeg tilla Hoff Mikkelsen de motsatte synspunktet.

Hoff Mikkelsen framholder deretter, slik jeg forstår ham, at det bare var islamistene som lot seg provosere over Muhammedkarikaturene, mens de moderate muslimene ikke ble provosert av dem.

Her er vi ikke lenger enige, men for å unngå uendelige tirader der vi slår hverandre i hodet med faktaopplysninger, kan vi kanskje la akkurat det ligge og heller stille det helt sentrale og mest interessante spørsmålet i debatten rundt Muhammedkarikaturene: Bidro publiseringen av tegningene til å gjøre det lettere for de reformvennlige, moderate muslimene, eller har striden styrket ytterpunktene og gjort det lettere for islamistene å få definisjonsmakten?

For meg er svaret klart i dagen, og det er derfor jeg fortsatt mener det er feil å publisere disse tegningene: Striden har styrket ytterfløyene, og gjort det vanskeligere å være moderat og reformvennlig. Dermed har karikaturene ødelagt for den retningen både Hoff Mikkelsen og jeg ønsker oss, nemlig modernisering og liberalisering av islam.

Den 13. februar 2008 skrev for eksempel generalsekretær i Islamsk råd Norge, Shoaib Sultan, følgende i et innlegg i VG. Overskriften var "Islamdebatten blir giftigere".

Den offentlige diskursen skaper kun to mulige standpunkter. Man kan bedyre motstand mot drapstrusler og si at man er mot voldsbruk, men mener man at tegningene ikke burde vært trykket dyttes man over til ekstremistenes rekker. Denne polariseringen tjener kun fundamentalistene på. De som taper er det store flertall av oss som faktisk ønsker dialog og en fredelig sameksistens.

Shoaib Sultan er en reformvennlig, dialogorientert muslim, og en del av løsningen på denne kulturmotsetningen. Karikaturene har gjort det vanskeligere for ham å sitte ved forhandlingsbordet. Klarere kan det vel neppe sies.

Even Gran

Les svar fra Gøran Hoff Mikkelsen