Spørsmål som Hvor kommer moralen fra? Hvor kommer ondskapen fra? og Hvor kommer fremmedfrykten fra?, lå altså der, lenge før det fantes mennesker som kunne formulere dem.

Publisert: 12.1.2010

Det som kanskje er av mest interesse i Jon Kvalbeins innlegg «En livsfarlig humanetikk», og som Didrik Søderlind kunne ha sagt mer om, er avsnittet «Hvor er målestokken?». Spørsmålet er godt. Men Kvalbein burde klargjøre, og gi en god beskrivelse av sin egen målestokk; hva og hvordan?

Er moralen kun et menneskelig påfunn? Søderlind skriver at humanister må velge en ytre målestokk, og nevner Den gylne regel. Men velger vi egentlig? Har ikke naturen gitt oss en iboende moral; fordi den har avdekket, og gjennom evolusjonen tatt konsekvensen av, at blant annet altruisme best ivaretar vår evne til å overleve og videreføre våre gener?

Moralen er således en arv vi har felles med andre høytstående dyrearter. Studier av visse primater har vist oss at også disse har en moral. Ja, ikke bare primater:

Rotter er typiske sosiale dyr som lever i så store flokker at individene ikke kjenner hverandre enkeltvis. Alle individer i samme flokk har imidlertid et luktestoff felles. ...Rottene viser ikke aggresjon overfor andre individer fra samme flokk. Tvert imot er de svært hjelpsomme mot hverandre. Rottene advarer f.eks. hverandre mot dårlig mat, og hunnene passer hverandres unger.. Svake og syke individer blir forsvart og beskyttet. Overfor individer fra andre flokker er holdningen en helt annen. Fremmede rotter som kommer innenfor territoriegrensene, blir angrepet og drept. Under jakten er hele kolonien med., og alle rottene er sterkt opphisset. (Fra et foredrag av Lars Walløe, gjengitt i boken Ikke-kristen etikk, Gyldendal Norsk Forlag 1981.)

Spørsmål som Hvor kommer moralen fra? Hvor kommer ondskapen fra? og Hvor kommer fremmedfrykten fra?, lå altså der, lenge før det fantes mennesker som kunne formulere dem. Snakk ikke om instinkter - for hva er nå det, annet enn et uttrykk, tatt i bruk for å skjule ubehagelige likheter med oss mennesker?

Kvalbein spør:

«Det finnes altså ingen naturvitenskapelig etikk. Men hvordan kan man da utlede en allmenngyldig moral med grunnlag i biokjemiske prosesser?»

Biologen Dag O. Hessens formulering «springer ut av biokjemiske prosesser», må vel bety at overføringen i hjernen, fra situasjons stimuli til reaksjoner og handling, skjer som biokjemiske prosesser. Situasjoner og opplevelser påvirker nevrotransmittere, som stimulerer f.eks. fryktsentret og empatisentret. Da jeg som barn satt i skjul og spilte kort, og det kom noen bak og sa «Veit morra di ka du sett her å gjør?», kjente jeg dårlig samvittighet og frykt for å såre min mor - og forarge Gud.

Kanskje også religiøst motivert moral gjør nytte av biokjemiske prosesser? Eller var det noe helt annet Jon Kvalbein mente?

Robin Tande