Det er ille å rote det til med uholdbare argumenter - og verre blir det hvis de som så retter sitt angrep mot det uholdbare, umotsagt skal få råde grunnen alene.

Publisert: 19.5.2010

Ole Jørgen Anfindsen forteller oss på Verdidebatt.no noe de fleste allerede vet; at også norske politikere og media til tider kan benytter seg av "bullshit", grå tale og sogar blank løgn. Men er dette hans hovedagenda? Tydeligvis ikke; hans eksempel, og argumentasjonen rundt det, avslører noe annet: Med tydelig innvandringsassosiering, velger han formuleringer fra Bondevikregjeringens Handlingsplan mot rasisme.

"I denne handlingsplanen blir rasisme forstått som ideen om at det finnes ulike raser eller etniske grupper som har ulike egenskaper" og "Et viktig tiltak for å bekjempe rasisme, er å bli kvitt forestillingen om at mennesker kan deles inn i ulike raser, som ikke bare har ulike fysiske trekk, men også ulike psykologiske og intellektuelle kjennetegn."

Men "Rasisme refererer normalt til en oppfatning av at menneskers rettigheter og plass i samfunnet varierer avhengig av deres rase, og til handlinger og politikk som bygger på en slik oppfatning. Rasisme forutsetter at arten menneske kan deles inn i forskjellige raser, hvor genetiske forskjeller er av mindre betydning enn den følte eller opplevde forskjellen. Hvilke av disse rasene rasismen retter seg mot kan variere, gjerne avhengig av demografiske og politiske forhold." (Wikipedia)

Rasisme må bekjempes. Men det tjener ikke saken å uvitenskapelig utvide definisjonen til å omfatte "forestillingen om at mennesker kan deles inn i ulike raser". Da blir rasistene raske med å adressere folk flest - som sine støttespillere. Og Ole Jørgen Anfindsen gjør tydeligvis det; når han kommer med en påminnelse om at Bondevikregjeringen med usann "bullshit", dekket over faren for alvorlige rasekonflikter. Det er ille å rote det til med uholdbare argumenter - og verre blir det hvis de som så retter sitt angrep mot det uholdbare, umotsagt skal få råde grunnen alene. Jo større forvirring, desto større behov for opprydding.

På denne bakgrunn, stiller jeg spørsmålstegn ved Jens Brun-Pedersens avgjørelse.

Robin Tande