HEFs fagsjef Bente Sandvig og generalsekretær Kristin Mile synes det er feil av Sara Azmeh Rasmussen og søsterorganisasjonen i Sverige å ville forby religiøse skoler. - Det er menneskerettslig svært problematisk, mener de.

Tekst: Even Gran
Publisert 17.9.2007

I forrige uke gikk styremedlem i HEF, Sara Azmeh Rasmussen, ut i Fritanke.no og kritiserte HEF for å ha en for ettergivende holdning til private religiøse skoler. HEFs svenske søsterorganisasjon, Humanisterna, er på linje med Azmeh Rasmussen. De ønsker, i motsetning til HEF, å forby religiøse privatskoler. Denne holdningen har de svenske humanistene til tross for at det er en generell enighet i menneskerettsmiljøer om at et slikt forbud vil være i strid med menneskerettighetene.

HEFs generalsekretær Kristin Mile, og fagsjef Bente Sandvig, synes Humanisterna og Azmeh Rasmussen forholder seg lite prinsipielt til menneskerettighetene, og at de går alt for langt i retning av et sekularistisk, religionsfientlig samfunn.

- Det sentrale for HEF er å jobbe for valgfrihet. Vi vil ha et samfunn der enkeltmennesket selv får bestemme hva som er best for seg og sine. Jeg har liten sans for en linje der man vil forby det man er imot. Menneskerettighetene skal gjelde for alle hele tiden. De skal ikke tilpasses etter konteksten. Jeg er helt sikker på at Humanisterna ville ha hatt et annet syn på foreldreretten hvis skoleverket i Sverige for eksempel hadde vært gjennomsyret av kristenkonservativ tankegang. En slik værhaneholdning kan man ikke ha når det gjelder menneskerettigheter. De må være universelle, sier Kristin Mile.

Skille mellom prinsipiell og ideologisk tankegang
Fagsjef i HEF, Bente Sandvig, vil gjerne skille mellom en prinsipiell og en ideologisk tilnærming til saken.

- Prinsipielt er jeg for adgangen til å opprette og drive private skoler etter nærmere vurdering, men ideologisk vil jeg argumentere sterkt mot. Dette fordi jeg mener en offentlig inkluderende og mangfoldig skole er det som jeg tror best vil oppfylle Barnekonvensjonens krav til undervisning, understreker hun.

Sandvig legger imidlertid til at så lenge den offentlige skolen i Norge har et kristent formål, og krever pliktig deltakelse i majoritetens trosopplæring, er retten til å danne private skoler et nødvendig minimum som sikkerhetsventil, og da er det også helt nødvendig at ulike religiøse retninger likebehandles.

Hun understreker at når det gjelder forholdet mellom barns og foreldres rettigheter, som Azmeh Rasmussen og Humanisterna er opptatt av, forutsetter Human-Etisk Forbund at foreldre i utgangspunktet vil sine barn vel.

- Barnekonvensjonen anviser hvordan foreldrene gradvis overlater myndighet til sine barn etter hvert som de modnes. Som sivilisert samfunn setter vi inn tiltak for å sikre barn der foreldrene feiler. Når det gjelder private skoler er det prosedyrer for å få og opprettholde godkjenning, og det kreves offentlig innsyn og kontroll. Er vi bekymret, er det her vi må sette inn kreftene framfor forbud, sier Sandvig.

Fagsjefen legger til at HEF blant annet støtter opp om Redd Barnas krav om mer kunnskap og innsikt som bakgrunn for å stille krav til oppfølging og kontroll.

- Har vi samme mål?
Bente Sandvig er enig i at mål og midler må henge sammen, men når det gjelder Sara Azmeh Rasmussens kritikk av HEF i forrige uke spør hun seg om hun og forbundet egentlig har samme mål.

- Jeg oppfatter at Azmeh Rasmussen ønsker seg et religionskritisk forbund som spydspiss mot islamisme og at målet er et sekularistisk samfunn der religion utelukkende er henvist til privatsfæren, sier Sandvig.

Hun understreker at dette er en annen vei enn den HEF har valgt.

- Målet for oss er et pluralistisk samfunn der HEF er ett av flere tros- og livssynssamfunn. Dels i dialog og samarbeid, og dels som kritiske motkrefter til hverandre. Borgere må likebehandles uavhengig av om de tilhører majoriteten eller en minoritet. Bare slik kan vi ivareta hver enkelts rett til livssynsfrihet og sikre et liberalt, åpent samfunn der meninger brytes i en sivilisert offentlighet, understreker Sandvig. - Her er også religions-, tradisjons- og kultur-kritikk viktige elementer, legger hun til.

Generalsekretær Kristin Mile bruker den aktuelle debatten om forbud mot niqab (heldekkende muslimsk kvinnedrakt) for å illustrere forskjellen på HEF og Sara Azmeh Rasmussen.

- Azmeh Rasmussen vil totalforby niqab, mens HEF kan være med på å forby det i opplæringsinstitusjoner. Dette fordi det har en praktisk begrunnelse. Man må kunne se ansiktet til hverandre i en opplæringssituasjon. Et totalforbud vil imidlertid være en urimelig begrensning av enkeltindividers religionsfrihet og et sekularistisk tiltak som tar sikte på å fjerne alle religiøse ytringer fra det offentlige rom. Det er absolutt ikke vår linje, understreker Mile.
Går ikke inn for "indoktrinering"
Bente Sandvig vil ha seg frabedt at HEF går inn for "indoktrinering av barn" som Azmeh Rasmussen hevder.

- Kampen mot KRL og kristen formålsparagraf er nettopp en kamp for det stikk motsatte, understreker hun.

Sandvig understreker at KRL-saken handlet om barn som ønsket sine foreldres hjelp til å slippe unna det de opplevde som religiøs tvang.

- Det er i høy grad barnas rett til livssynsfrihet som er det sentrale i KRL-saken. Vi hadde en situasjon der faget Livssynskunnskap, som ga nettopp objektiv og pluralistisk kunnskap om etikk, religion og livssyn, ble nedlagt til fordel for KRL. Vi har argumentert menneskerettslig og forsvart foreldres rett til å kreve enten fritak fra et slikt kristendominert fag, eller at det opprettes et objektivt fag, slår Sandvig fast.

Hun tolker KRL-dommen fra Strasbourg slik at det nettopp er en slik objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning staten har plikt til å legge til rette for.

- Det er den største seieren vi kunne oppnå i denne saken, understreker Sandvig.

Hun framholder at kampen mot KRL-faget nettopp handler om at alle barn har rett til å få objektiv, kritisk og pluralistisk kunnskap slik at de på best mulig måte kan utøve sin rett til å velge selv.

- Vi har hele veien argumentert i tråd med Barnekonvensjonen. Selvsagt har storsamfunnet et ansvar for å hindre overgrep mot barn i sekteriske kristne sekter, og selvsagt skal ikke alle religiøse skoler godkjennes automatisk, slår Sandvig fast.

- Tilbake til Humanisterna. Er det alvorlig at det eksisterer en slik motsetning mellom HEF og søsterorganisasjonen i Sverige?

- Nei. Vi er ulike organisasjoner og virker i land med ulike utfordringer og historie.
Det synes riktignok som om HEF er mer på linje med menneskerettsmiljøet, men menneskerettigheter er ikke dogmer; de må kunne utfordres og diskuteres.
I Sverige har man hatt et livssynsnøytralt formål og konfesjonsfri religionsundervisning i grunnskolen siden 1919. Det er klart at vi i Norge har en ganske annen utfordring med et kristent oppdragende formål og fra 1997 tvungen deltakelse i det kristent ladede KRL-faget i skolen, svarer Sandvig.

Hun legger til at HEF i løpet av sin vel 50-årige historie har gjennomgått en utvikling og vekst.

- Noen av de vanligste innvendingene vi fortsatt får, er at vi er så religionskritiske og negative. Dette er et inntrykk som henger igjen fra pionértiden. Slik sett kan man kanskje oppfatte forskjellene på Humanisternas og HEFs profil som et uttrykk for hvor organisasjonene er i sin egen utvikling, sier Sandvig.

En litt annen linje

Før hun begynte som generalsekretær i HEF var Kristin Mile likestillingsombud. I denne jobben kom hun enkelte ganger i et motsetningsforhold til HEF og tidligere generalsekretær Lars Gule, på grunn av sistnevntes sterke vektlegging av religionsfriheten på bekostning av retten til ikke å bli diskriminert. I dag føler Mile at denne motsetningen dreide seg mer om form enn om innhold.

- Da Lars Gule var på sitt ivrigste i å forsvare trossamfunnenes rettigheter i diskrimineringssaker, kunne jo utenforstående få inntrykk av at HEF først og fremst var opptatt av å beskytte konservative kristne samfunns rett til å drive på uten innblanding. Men det mente vi ikke da, og det mener vi ikke nå heller. Dette handler derfor i større grad om hvordan sakene blir presentert enn hva forbundet faktisk mener. Selvsagt mener ikke forbundet at det skal være fritt fram for diskriminering og heller ikke isolering og "hjernevasking" av barn. Det er åpenbart at det må være noen grenser her, sier hun.

- Mener du fortsatt at forbundet opptrådte kritikkverdig i disse sakene?

- Nei, jeg synes ikke det var kritikkverdig. Men jeg synes nok at forbundet la for stor vekt på religionsfriheten på bekostning av diskrimineringsvernet den gangen. Religionsfriheten skal ikke i så stor grad overstyre retten til ikke å bli diskriminert, så her står jeg nok for en litt annen linje enn min forgjenger, sier Mile.

Dette temaet ble forøvrig diskutert på HEFs siste landskonferanse i mars. Både Lars Gule og diskrimineringsombud Beate Gangås deltok.

Tidligere saker:

• - En stor drøm gikk tapt da KRL ble felt


• Humanisterna vil forby religiøse skoler


• HEF kan motarbeide religiøse skoler


• Styremedlem kritiserer HEFs KRL-linje

Se også Fritanke.nos debattsider for flere meningsytringer om denne saken