- HEF kan godt legge seg på en mer restriktiv linje mot religiøse skoler uten å komme i konflikt med menneskerettighetene, sier menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen.

Tekst: Even Gran
Publisert: 12.9.2007

I går gikk HEF-styremedlem Sara Azmeh Rasmussen ut i Fritanke.no og argumenterte for at HEF bør kjøre en langt mer restriktiv linje overfor private religiøse skoler.

Njål Høstmælingen ved Senter for menneskerettigheter sier at man godt kan skjerpe inn denne linja uten å komme i konflikt med menneskerettighetene.

- Man kan ikke forby skolene. Det vil åpenbart være i strid med menneskerettighetene. Men det er mye man kan gjøre for å hindre framveksten av dem, om man ønsker det, sier han.

- Her i Norge kan man for eksempel kutte all statsstøtte. Dette vil være uproblematisk menneskerettslig sett, forutsatt at man behandler alle privatskoler likt, sier Høstmælingen.

- Men da går støtten til alle private skoler med i dragsuget, inkludert for eksempel Steiner- og Montessoriskolene, legger han til.

Høstmælingen tror ikke det vil være spesielt lurt av HEF å argumentere for å kutte statsstøtten på denne måten, men bekrefter at dette er noe man godt kan gjøre uten å komme i konflikt med menneskerettighetene.

Krever tettere kontroll

Høstmælingen påpeker at dersom HEF ønsker å forhindre religiøs indoktrinering av barn, vil en mer fruktbar og realistisk vei være å argumentere for grundigere statlig kontroll med de religiøse skolene.

- Her gjør staten en alt for dårlig jobb i dag. De vet lite eller ingenting om hva som skjer i disse skolene i praksis. Her kan det skje individuelle krenkelser uten at staten noen gang får vite om det, slår Høstmælingen fast, og viser til en rapport utarbeidet av Redd Barna.

Han forteller at FNs barnekonvensjon er helt klar på at alle barn har et menneskerettslig krav på å bli forberedt til et "ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap", slik det heter i Barnekonvensjonens artikkel 29.

- Hvis dette ikke oppfylles er det et menneskerettighetsbrudd, og staten har et klart ansvar for å passe på at dette ikke skjer. Dette er noe HEF kan, og kanskje bør, oppfordre staten til å ta mer på alvor, sier han.

Høstmælingen legger til at det ikke er samme behov for å kontrollere den offentlige skolen, fordi man her har en brukbar kontrollmekanisme gjennom foreldrene.

- I religiøse skoler har man ikke denne kontrollmekanismen i samme grad fordi foreldregruppa er langt mer homogen og deler skolens intensjoner, samt at det ofte er etablert nettverk som gjør det vanskelig å kritisere, sier han.

Blindspor å trekke inn KRL
Høstmælingen er ikke enig med Sara Azmeh Rasmussen når hun sier at HEFs linje i KRL-saken har ført til at forbundet har blitt handlingslammet når det gjelder å kritisere religiøse skoler.

- Her mener jeg hun misforstår. HEF har brukt foreldreretten helt riktig i KRL-saken. KRL-saken handler om at foreldre vil hindre at egne barn blir oppdratt i en religion de selv ikke deler. Dette er en helt legitim bruk av foreldreretten. Men det er ikke legitimt å bruke den samme foreldreretten til å undertrykke barns menneskerettigheter i religiøse skoler. Selv om foreldreretten ofte går langt, vil den måtte vike i slike tilfeller, slår Høstmælingen fast.

Han mener derfor at HEF har en vanntett sak hvis man skulle argumentere for at foreldreretten må vike når det gjelder religiøse skoler, selv om man har brukt foreldreretten i KRL-saken.

- Disse to sakene har ikke noe med hverandre å gjøre, understreker han.