Jon Kvalbein tror demokratireformen i kirken kan føre til at det blir slutt på aktivt menighetsliv. De aktive kristne vil ikke lenger være med i en slik kirke, tror han.

Tekst: Even Gran¨
Publisert: 17.4.2008

Jon Kvalbein er pensjonert rektor og en kjent kristenkonservativ Aftenposten-skribent. Han tror den varslede demokratireformen i Den norske kirke (Dnk) kan bety slutten for aktivt menighetsliv.

- Det må være Bibelen som styrer hva som skal være kirkens lære. Men hvis sentrale deler av Bibelen og de tradisjonelle kristne dogmene skal settes til side i folkelige valg, setter man folkemeningen høyrere enn Bibelens ord. Da vil mange av dagens aktive kirkemedlemmer melde seg ut og bruke engasjementet sitt andre steder, sier han.

De liberale vil ta over

Kvalbein tror ikke Trond Giske eller noen andre trenger være redd for at "de konservative vil ta over" hvis kirken blir fristilt til å utnevnte biskoper selv, slik det ferske statskirkeforliket legger opp til.

- Det vil nok heller gå den andre veien. Ettersom folkeopinionen ofte gjenspeiler en liberal holdning, vil dette prege kirken når man skal innføre mer demokrati. Det er grunn til å tro at bispekandidater vil manøvrere slik at de ikke irriterer velgerne. De som har konservative sympatier vil dermed legge lokk på meningene sine, mens de liberale får definisjonsmakten.

Kvalbein mener biskoper som er valgt gjennom en bred demokratisk prosess vil være mer bundet til "den hellige alminnelige folkemening" enn til Den hellige skrift.

- Det er et paradoks for en kristen kirke, mener Kvalbein.

- Men er det ikke akkurat en slik utvikling demokratitilhengerne ønsker seg?

- Jo, det er det. Men hvis dette går for langt, tråkker man på sentrale kristne trosdogmer. Hvis man tror at Gud har åpenbart seg gjennom Den hellige skrift, er det dette som må styre. Man kan ikke overlate kirkens lære til en skiftende folkeopinion, sier han.

Tror på økt splittelse
Kvalbein forteller at flere organisasjoner innenfor Dnk allerede er i ferd med å bli selvstendige forsamlinger.

- Dette gjelder for eksempel Normisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband, og Indremisjonsforbundet. Her driver man ikke bare med forkynnelse, men har også nattverd og dåp, for eksempel. Disse organisasjonene har tradisjonelt betraktet seg som en del av Den norske kirke, men markerer nå stadig sterkere uavhengighet. Mange medlemmer i disse organisasjonene har for lengst meldt seg ut av Dnk.

- Hvor stor andel av kirkemedlemmene utgjør egentlig "de konservative"?

- De utgjør nok bare en liten del, men de er til gjengjeld blant de mest aktive medlemmene.

- Synes du det er viktig å ta vare på den kirkelige enheten?

- Hvis vi tar utgangspunkt i bibelsk tenkning, skal kirken være ett. Men forutsetningen for denne enheten er at man har en fundamental enhet i lære, og det har jo slett ikke Dnk. I ett bispedømme blir homofilt samliv sett på som synd, mens det blir akseptert og velsignet i et annet. Slik blir biskopene symbol på kirkens splittelse, mens de egentlig burde vært symboler på kirkens enhet. Dette er svært beklagelig, sier Kvalbein.