Den 10. april i år ble alle partiene på Stortinget enige om et forlik for en reformert statskirkeordning i Norge. Nyordningen krever grunnlovsendringer som etter planen skal andregangsbehandles i 2014.

Endringene vil blant annet føre til at kirken får lov til å utnevne sine egne ledere, biskopene. Dette blir i dag gjort av regjeringen.

Også Senterpartiet stemte for forliket, men Sp var det partiet som slet mest med å svelge vedtaket.

Hovedårsaken til at Sp stemte for, var at det ligger en forutsetning inne i forliket om at kirken må forbedre det interne demokratiet hvis det skal bli snakk om å la dem utnevne egne ledere. Et kirkeutvalg ledet av Trond Bakkevig har allerede levert forslag til hvordan denne demokratiseringen kan foregå.

Neppe mer enn 15-20 prosent oppslutning

Men så er det ikke sikkert at det hjelper likevel. Leder av Senterungdommen, Christina Ramsøy, sier til Fritanke.no at hun selv neppe vil stemme for forliket nærmest uansett hvordan det går med kirkens demokratiprosess.

- Jeg synes det er prinsipielt viktig å ha en kobling mellom stat og kirke. Hvis demokratireformen i kirken klarer å heve valgdeltagelsen til for eksempel 15 eller 20 prosent, så er selvsagt ikke dette nok til å gi slipp på de statlige bispeutnevnelsene, sier hun.

Hun synes ikke det er noe som tyder på at man skal greie å få til et levende demokrati i kirken i løpet av de nærmeste 10-20 årene.

- Det er bra at de jobber med det, men dette er tunge prosesser og tradisjoner som man ikke bare kan endre i løpet av noen få år. Man er heldig hvis man klarer å heve valgoppslutningen med et par prosentpoeng, og det holder ikke for meg, sier hun.

- Hva vil du si hvis man får nærmest 100 prosent oppslutning om kirkevalgene?

- Det er vanskelig å si. Det er fullstendig urealistisk, og jeg vil helst forholde meg til dagens situasjon, sier hun.

Andreplass i Nord-Trøndelag

Ramsøy er selv nominert på andreplass på Senterpartiets valgliste i Nord-Trøndelag, etter landbruksminister Lars Peder Brekk. Hvis de rødgrønne får fornyet tillit, og Brekk får fortsette som statsråd, eller hvis Sp sikrer seg to mandater fra fylket, havner Ramsøy på Stortinget. Sp har ett mandat fra Nord-Trøndelag i denne perioden.

Senterungdomslederen sier hun er temmelig sikker på at det er flere andre Sp-representanter som tenker som henne, og som vil stemme imot forliket når dette skal behandles for andre gang i 2014.

- Det var derfor fem representanter fra Senterpartiet la inn et alternativt grunnlovsendringsforslag rett før fristen gikk ut nå i oktober. I dette forslaget er det fortsatt staten som skal utnevne biskoper. Jeg tror nok flere av våre folk kommer til å stemme på dette alternative forslaget, sier hun.

- Tror du ikke partipisken vil bli brukt for å få enstemmighet om forliket?

- Nei, det tviler jeg sterkt på. Vi har ikke tradisjon for partipisk i saker av denne typen, sier hun.

Christina Ramsøy og Senterungdommen har forøvrig nylig stilt seg i spissen for et opprop som krever folkeavstemning om statskirkeordningen. Les mer på: http://www.kirkeopprop.no

Ap sitter med nøkkelen
Men statskirkeforliket vil ikke falle selv om noen representanter, eller hele Sp-gruppa, stemmer imot.

Hvis forliket skal falle, må hele Arbeiderpartiet stemme imot, sammen med Sp. Da vil ikke grunnlovsendringene få det nødvendige 2/3 flertall. Det er i Sp og Ap det er mest skepsis mot å gjøre noe med statskirkeordningen, og det er i disse partiene det er størst sjanse for at enkeltrepresentanter vil stemme imot. De andre partiene har klart signalisert at de vil stemme for.

Når det gjelder prosessen i Ap, antydet kirkestatsråd Trond Giske i april at Ap forutsetter at det blir en demokratiutvikling i kirken før det kan bli aktuelt å stemme for forliket i 2014. Det er imidlertid uklart hvilke krav som stilles fra Aps side. Partiet vil ikke tallfeste noe, eller si noe forpliktende.

Da Fritanke.no snakket med Aps Torfinn Opheim i april, utelukket han ikke at Ap kunne tenkes å stemme imot de foreslåtte endringene i statskirkeordningen.

- Det blir feil å ha bastante oppfatninger om dette så kort tid etter at forliket ble lagt fram. Det er altfor mange ting knyttet til evalueringen av denne reformen som er usikre og avhengige av politiske avklaringer, sa Torfinn Opheim til Fritanke.no i april 08.

Human-Etisk Forbund jublet da forliket ble kjent. Les mer her.

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook