Stortingsrepresentanter fra Senterpartiet fremmer grunnlovsforslag for å sikre at det fortsatt blir regjeringen som utnevner biskoper. HEFs Bente Sandvig er ikke overrasket og advarer mot å stemme Sp ved neste valg. (1.10.2009)

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 1.10.2008

Gårsdagen var siste mulighet til å fremme grunnlovsforslag til kommende stortingsperiode, og til tross for vårens brede politiske forlik om stat og kirke, fremmet altså fem senterpartirepresentanter et grunnlovsforslag som går mot forliket. Grunnlovsforslaget skal sikre fortsatt regjeringsutnevning av biskoper i Den norske kirke. Til Klassekampen uttaler partiets kirkepolitiske talsperson og en av forslagsstillerne, Inger Enger, at forslaget er ment som en "sikkerhetsventil".

Senterpartiet - og til en viss grad Arbeiderpartiet - har allerede lagt inn forbehold i statkirkeforliket om den demokratiske utviklingen i kirka, og det er dette Enger nå viser til.

- Jeg har hele tiden sagt at vi skal følge med på hvor stor oppslutnignen blir om de kirkelige valgene i 2009 og 2011. Hvis de ikke blir demokratiske nok, så tenker vi at det er viktig at det finnes et alterantivt grunnlovsforslag som man kan diskutere når denne saken da kommer opp igjen, sier Enger til Klassekampen.

Fagsjef i Human-Etisk Forbund og utvalgsmedlem i Gjønnes-utvalget som utredet forholdet mellom stat og kirke, Bente Sandvig, er oppgitt, men ikke overrasket over senterpartirepresentantenes forslag og Engers uttalelse.

- Hun stiller riset bak speilet klart, for å si det sånn. Det er deprimerende at det har skjedd så lite i Senterpartiet når resten av det politiske landskapet har klart å komme til enighet om et forlik. At de er mest opptatt av å legge ut snubletråder under forliket er lite ansvarlig og lite framtidsrettet.

Sandvig mener dagens ordning må være den minst demokratiske for Den norske kirke.

- Situasjonen i dag er jo at vi har Jens Stoltenberg som ikke er kirkemedlem og som setter sammen en regjering - inkludert kirke- og kulturministeren - uten å skjele til kirkepolitiske hensyn i det hele tatt. Selv med en stemmeprosent med 2-3 prosent må det da være et bedre demokrati enn at det er en mer eller mindre tilfeldig oppnevnt regjering som skal gjøre det. Når det gjelder alle andre beslutninger mener Senterpartiet at beslutningene skal tas nærme dem det gjelder, bortsett fra når det gjelder kirken, der skal det politisk overstyring til.

- Tror du dette vil spille noen rolle i den videre prosessen, for eksempel når det gjelder behandlingen av demokratiutredningen?

- Jeg håper og tror ikke det. Jeg håper alle vil føle seg forpliktet av forliket de var med og stemme på. Jeg vil bare advare mot å stemme Senterpartiet til neste valg. Det gjelder å stemme på de partiene som mener det. Jeg ønsker et minst mulig Senterparti ved neste Storting, slik at vi slipper et worst case-scenario hvor Senterpartiet kan klare å blokkere en grunnlovsendring.

Som en del av det tverrpolitiske stat-kirke-forliket 10. april, ble det bestemt at demokratiet i Den norske kirke skulles utredes. Utredningen Styrket demokrati i Den norske kirke ble levert 13. mai og sendt ut på høring med svarfrist 1. september.

Human-Etisk Forbund var ikke blant de oppnevnte høringsinstansene, men har likevel leverte en uttalelse der forbundet blant annet kritiserer at staten overhodet ser det som sin oppgave å "styrke demokratiet i kirken". HEF mener dette er en ren indrekirkelig utfordring som staten ikke har noe med.

Les mer om dette her og her.

Les også:

• Fritanke.no: Ap og Sp forutsetter demokratireform for å skille stat og kirke


• Bakkevigs rapport for styrket demokrati i Den norske kirke


• Høringsuttalelsen til HEF om demokratiutredningen.


• Se alle høringsuttalelsene til demokratiutredningen
  

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook