Alle barn som fødes i Norge, meldes automatisk inn i kirken som "tilhørig" hvis minst en av foreldrene er medlem. Kultur og kirkedepartementet (KKD) vurderer nå om de skal videreføre denne ordningen.

- Vi har fått en del kritiske innspill om denne ordningen. Derfor ønsker vi å gå gjennom den, sier statssekretær i KKD, Halvard Ingebrigtsen (Ap) til Fritanke.no.

Han understreker at departementet mener at det er dåpen alene som skal være grunnlag for medlemskap i kirken. Ut over dette vil han ikke si noe om hva KKD mener om saken.

- Det faktum at vi nå skal vurdere ordningen, må ikke dette tolkes som noe annet enn at vi tar konsekvensen av at mange har kritisert den. Hva konklusjonen vil bli av den gjennomgangen vi skal ha, kan jeg ikke si noe om nå. Da tar jeg vurderingen på forskudd. Dette er et komplekst område der alt henger sammen med alt, sier han.

Ingebrigtsen understreker at ordningen med å registrere tilhørige i Den norske kirke henger sammen med et generelt prinsipp om alltid å regne barn til å tilhøre samme trossamfunn som foreldrene.

Kommer i neste periode

Gjennomgangen av tilhørig-ordningen vil komme i løpet av neste stortingsperiode, som en del av en generell gjennomgang av Kirkeloven, lover statssekretæren. Sistnevnte må uansett revideres i forbindelse med statskirkeforliket med tilhørende grunnlovsendringer, som alle partier på Stortinget ble enig om i april 2008. Alt dette skal opp til andre gangs behandling i slutten av neste stortingsperiode.

- I "Lov om trudomssamfunn og ymist anna", paragraf 5, står det at barn som blir født mens foreldrene er gift, hører til samme trossamfunn som foreldrene. Så hvis det blir en endring i tilhørig-ordningen for Den norske kirke, må det vurderes om dette kan ha konsekvenser for andre trossamfunn også, sier han.

- Vil en eventuell fjerning av denne paragrafen få konsekvenser for HEFs praksis med å kreve offentlig støtte for barn under 15 som foreldrene selv har rapportert inn?

- Vi har ingen planer om å endre tilskuddsordningen for livssynssamfunn*. Det er nettopp spørsmål av denne typen som illustrerer hvor vanskelig det er å fatte vedtak om ny politikk på dette området. Vi må vite konsekvensene av det vi gjør før vi begynner å forandre på noe, sier Ingebrigtsen.

Han legger til at denne prosessen trolig vil gå sin gang uavhengig av hvem som sitter i regjeringskontorene etter valget.

- Alle partiene på Stortinget var med på statskirkeforliket, så denne gjennomgangen kommer nok uansett, sier Ingebrigtsen.

"Snik-kristning"

Human-Etisk Forbund har i lang tid påpekt det urimelige i at barn automatisk regnes som "tilhørig" til kirken hvis minst en av foreldrene er medlem. Forbundet mener at ordningen bør avskaffes.

Det samme mener Humanistisk ungdom. De har i tillegg en kampanje gående i disse dager, der de oppfordrer folk til å sjekke om de har blitt "snik-kristnet" blant annet gjennom tilhørig-registreringen.

Humanistisk ungdom har også bedt Datatilsynet vurdere hvorvidt kirken er forpliktet til å informere foreldrene om tilhørig-registreringen.

Det kan legges til at kirken selv ikke ønsker ordningen. Det var politisk strid om praksisen da den ble vedtatt i 1997. Ap, Høyre, Sp og Krf stemte for.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

* Tilskudd til (ikke-religiøse) livssynsamfunn reguleres i en egen lov: "Lov om tilskott til livssynssamfunn" som ikke berøres av den gjennomgangen Ingebrigtsen snakker om.